Kultur

– Du har brukt noen år på tilnærmingen?

– Det har vært an lang reise, med en god del ærefrykt, før jeg fikk mot til å gå løs på en av de musikalske milepelene jeg har siktet mot. Balladene står som en hellig gral fra romantikken. De episke dimensjonene, og den intense og kompakte formen, er både utfordrende og utmattende. På CDen har jeg brutt opp de fire balladene med tre nocturner, som har en roligere karakter, for å gi et lite pusterom.

– Det høres ut som en emosjonell pusteøvelse?

– Ja, de hviler aldri lenge i én stemning, og har en sterkt omskiftelig karakter. Det kan være innadvendt og vugge sakte av gårde – for så å havne i en stemningskontrast som gir et søkk i hjertet. Chopin skaper store emosjonelle sprang på veldig kort tid. Du mister tidsfølelsen i et univers av komprimerte følelser, jeg får følelse av en lang reise, selv om den lengste balladen tar bare 11 minutter. Det magiske er at det aldri føles heseblesende – musikken puster og du føler et nærvær til et levd liv – selv om Chopin aldri skriver titler eller anvisninger som refererer til noe utenom-musikalsk. Han er hemmelighetsfull, dette er absolutt musikk, som et stykke av Bach. Jeg får sterke øyeblikk av gjenkjennelse, Chopin treffer nerver som skaper både smil og tårer.