Kultur

Musikalske betroelser

Leif Ove Andsnes har spilt inn nytt album med Frédéric Chopins Ballader. – Jeg møtte dem fra en kassettspiller i 12-årsalderen, det hudløse uttrykket har fulgt meg siden, sier han.

– Du har brukt noen år på tilnærmingen?

– Det har vært an lang reise, med en god del ærefrykt, før jeg fikk mot til å gå løs på en av de musikalske milepelene jeg har siktet mot. Balladene står som en hellig gral fra romantikken. De episke dimensjonene, og den intense og kompakte formen, er både utfordrende og utmattende. På CDen har jeg brutt opp de fire balladene med tre nocturner, som har en roligere karakter, for å gi et lite pusterom.

– Det høres ut som en emosjonell pusteøvelse?

– Ja, de hviler aldri lenge i én stemning, og har en sterkt omskiftelig karakter. Det kan være innadvendt og vugge sakte av gårde – for så å havne i en stemningskontrast som gir et søkk i hjertet. Chopin skaper store emosjonelle sprang på veldig kort tid. Du mister tidsfølelsen i et univers av komprimerte følelser, jeg får følelse av en lang reise, selv om den lengste balladen tar bare 11 minutter. Det magiske er at det aldri føles heseblesende – musikken puster og du føler et nærvær til et levd liv – selv om Chopin aldri skriver titler eller anvisninger som refererer til noe utenom-musikalsk. Han er hemmelighetsfull, dette er absolutt musikk, som et stykke av Bach. Jeg får sterke øyeblikk av gjenkjennelse, Chopin treffer nerver som skaper både smil og tårer.

LES MER: – Klassisk musikk overses av norsk presse

– Det ligger hardt arbeid bak?

– Jeg har aldri lagt ned så mye arbeid foran en innspilling, det ble atskillige timer med Chopin i vinter. I denne musikken kan jeg si at jeg har et forhold til hver eneste tone. Jeg har gitt det jeg kan – og håper det kommer ut noe som gir mening for de som lytter. Denne musikken er skrevet fra et menneske til et annet – i et språk fullt av betroelser.

– Du brukte 6 dager på å spille inn 50 minutter med musikk?

– Ja, denne gangen ba jeg om litt ekstra tid, og seks dagers intens jobbing sitter i kroppen lenge. Opptaket ble gjort i et gammelt radiohus ved Bremen, oppholdet ble avsluttet med en konsert på stedet, for 300 publikummere. Det endte med at store deler av CDen er opptak fra konserten. Innerst inne visste jeg at det var da det ville løsne. Du kan jobbe tett med produsent og tekniker, og søke mot en sannhet. Men i konsertsituasjonen, med et lidenskapelig publikum, føler jeg meg fri – og da skjer det noe spontant. Adrenalinet bobler, og jeg får det man på sirkus kaller sagmuggfølelsen. På konsert er det ingen vei tilbake, du må bare tenke fremover.

– Hvordan takler du solistkarrieren som småbarnsfar?

– Det er en intens tilværelse. Men å bli far har også endret meg som musiker, jeg føler enda større glede ved å dele musikalske skatter med andre. Jeg både gråter og ler lettere enn før. Nå gjenopplever jeg de barnlige gledene ved å lese og synge Thorbjørn Egner for mine egne barn. Og merker at jeg kan bli nesten like rørt av Egner som av Chopin.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur