Motebloggere med hijab skaper ny trend

Blant fargerike sjal og blomstrede tunikaer med intrikate sømmer, står en smilende og svartkledd ung jente med piercing i underleppen.

17 år gamle Sundus ønsker deg velkommen til butikken Hijab Hus i Storgata i Oslo, Oslos første butikk for muslimske moteplagg. Her kan du kjøpe alt fra mønster for hennatatoveringer til heldekkende burka.

Sundus sier at hun aldri har følt noe press fra venner eller familie til å dekke seg til.

– Venner av meg i klassen går med niqab og sånt, men de sier ikke noe på hva jeg har på meg. Jeg liker å gå med litt ettersittende og «vanlige» klær fra for eksempel nettbutikken Missguided, men dekker til håret mitt med hijab på grunn av religionen min.

Parallelle trender

– Å være muslim i dag har blitt mer knyttet til forbruk, sier den svenske etnologen Leila Österlind.

Hun skriver avhandling om muslimsk mote ved Stockholms universitet. Österlind ser to ­parallelle trender i den muslimske mote i de siste seks årene: På den ene siden strammere klær, kortere ermer og mer hud. Mens i Gulf-regionen derimot er det 
flere som går med sorte abayas og store sjal.

– Før hadde muslimer én stil, men nå tror jeg at de fleste yngre kvinner har flere trender tilgjengelig i sine klesskap. De kler seg hijabi på flere måter og veksler mellom å være mer eller mindre strenge og omfattende fra situasjon til situasjon, sier hun.

Sundus er enig.

– Man går ikke med de samme klærne i moskéen som på skolen. Jeg føler at jeg går kledd på en passende måte, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Islams vekkelse

Hijabens inntog i allmennheten henger sammen med en islamsk vekkelse i Midtøsten på 1970-tallet, og ble mest brukt av kvinner som tidligere ikke dekket seg til. ­Flere muslimske kvinner begynte å dekke seg til, og stilen var ofte mørk, enkel og streng. Klær skulle­ symbolisere kvinners fromhet, politiske holdinger og motstand mot moteindustrien.

Sosiolog Inger Furseth forteller i artikkelen «Hijab street fash­ion og stil i Oslo» at muslimske kvinner i Norge føler press til å gå med hijab for å passe inn i sin muslimske vennegjeng. Mens noen foreldre er redd for at ­døtrene skal bli skadet om de går med hijab i Norge.

– Det finnes motstridende normer for hvor den moralske grensen skal trekkes angående påkledning, forklarer hun.

LES OGSÅ: Kleskoden

Muslim cool

Leila Österlind bruker begrepet «muslim cool» i sin avhandling. Det handler både om en bevegelse i muslimsk mote hvor det som er trendy for muslimer, forandrer seg, og at vestlig design har blitt påvirket av muslimsk mote de siste ti årene.

– Amerikanske statsvitere snakker om en annen effekt av terroren 11. september 2001. Den første effekten er økt islamofobi og hatkriminalitet, mens den andre effekten er at det som er muslimsk, blir oppfattet som interessant og en inspirasjonskilde til kunst, ­musikk, mote og populærkultur, sier Österlind.

Kreative og unge

En av verdens mest kjente hijabbloggere er 24 åringen Dian Pelangi. Hun er også moteskaper, filmstjerne og leder av den indonesiske moteuken. Pelangi har nesten tre millioner følgere på Instagram og er en ledende skikkelse i muslimsk mote.

– Moteriktige muslimer som henne har vært med å gjøre ­hijab til et globalt fenomen, sier Österlind.

Hijabmote er en blanding av livsstil og tro, skriver Inger ­Furseth i sin artikkel. Man vil gå med klær hvor det er synlig at man er muslim, viser lydighet til krav fra muslimsk lære og viser at man er del av kulturen i landet hvor man bor. For eksempel er det noen som ikke vil gå med svart fordi at det kan vekke frykt blant nordmenn, forklarer hun.

LES OGSÅ: Er dette en jøde- eller sheriff-stjerne?

Fordommer

«Hijabistas», som bloggerne kaller seg, er inspirasjonskilder og har blogger som blander stiler fra moteukene og gatemote i Europa med typiske muslimske plagg. På denne ­måten stikker de effektivt hull på fordommen at muslimsk livsstil og urban modernitet ikke skal kunne gå hånd i hånd.

– Noe få vet, er at europeiske motemerker har egne avdelinger med klær for muslimer i Asia og Midtøsten. Det er et enormt marked med stor kjøpekraft, sier Leila Österlind.

Sudus forteller også at hun for det meste ser på klær på Instagram. Abayaen hun har på seg på jobb i butikken, kjøpte moren til henne på tur i Saudi-Arabia.

– Jeg kler meg alltid mer konservativt på jobb i Hijab Hus, ­fordi jeg skal hjelpe mange forskjellige muslimske kvinner.

LES OGSÅ: Ønsker seg religiøse svømmehaller

Hijab Hus imponerer

Selv om muslimsk mote er blitt en global storindustri på grunn av fremgangsrike asiatiske og arabiske foretak, har ikke den vestlige motebransjen direkte markedsført seg mot muslimske kunder med egne kolleksjoner i Europa. I Oslo åpnet motebutikken ­Hijab Hus sommeren 2013, og det ­imponerer Österlind.

– I Stockholm har vi ennå ikke fått en egen butikk med moteriktige klær for muslimske kvinner. Muslimer i Sverige har sagt til meg at «Hennes og Mauritz reddet livet mitt». Men de kjøper andre plagg enn ikke-muslimer, for eksempel løse tunikaer, og de velger oftere klær i mørke farger, og lange skjerf.

LES OGSÅ: Slutt på hijabforbud for lærere