Kultur

Mørk fortelling fram i lyset

Bibelens historie om Jakob er mørk og forteller om vanskelige familieforhold som noe helt normalt. Det lokker forteller Helga Samset.

Onsdag er hun i Oslo domkirke, og når kirkefolk samles til Tros­opplæringskonferanse i Lille­strøm denne uka, er forteller Helga Samset der med historien om Jakob – en fortelling om hjemlengsel. Blant kirkeansatte med hjerte for de gamle bibelfortellingene, kan hun regne med at publikum kjenner historien om den yngste tvillingen som lurer til seg mye og selv blir lurt.

Gøy å lure

– Men hvordan kan den gamle historien møte skolebarn i dag?

– Å lure broren din er gøy, og å være søsken er noe de aller fleste har erfaring med. En må begynne der folk kan kjenne seg igjen. At mamma og pappa roter med hvem av barna som skal få og ikke få, gjør historien enda mer interessant, sier Helga Samset.

Sammen med jazztrompeter Arve Henriksen og dramaturg Ragnhild Mærli har Samset utviklet en forestilling som har sin premiere i Oslo domkirkes ­sidekapell etter oppvisningen i Lillestrøm. Fra teologer har hun fått vite at dette er en historie som har versert muntlig i tusen år før den er skrevet ned. Det ­synes hun også gjør at det er lov å bearbeide den med frimodighet. Hun er ikke redd for å ha nok å gå på. Historien inneholder «alt»: Familiedrama, sex og skrekk.

– Jeg har hatt fortellingen i bakhodet og i hjertet i flere år, og arbeidet aktivt med de siste månedene. Ved å gjøre plotet enklere uten å ta vekk for mange lag har vi muligheter, sier hun.

– Hva har gitt Jakob en plass i hjertet ditt?

– Det er en mørk historie som tiltrakk meg. De helt nære familiebåndene framstilles uten omsvøp som vanskelige. Det er ikke noe galt med det. Bibelen framstiller det som om det er normalen. Rebekka får en spådom hvor Gud sier at det som skal skje det skal skje. Det er med andre ord villet, påpeker hun.

LES OGSÅ: Helga Samset vart ikkje berre glad for å få Bibelen i konfirmasjonsgåve.

Rebekkas tro

Likevel er det Jakobs mor Rebekka som blir stående igjen med svarteper fordi­ hun er den som tilsyne­latende setter i scene når yngstebroren lurer til seg velsignelsen.

– Saken er jo at hun har fått vite det da de var i mors liv. Forventningen er at den eldste skal arve og få velsignelse. Derfor er kjerneideen at det hele blir snudd på hodet og at det er den eldste som skal tjene den yngste. Sånn skal det bli, sier Gud. Det medfører et mørkt strev for familien. Det er ikke Rebekkas skyld, hun bare tror, sier Samset.

Og hun ser mønsteret gjenta seg i Det nye testamentet: I gudsriket skal den minste bli den største og den siste den første, du vet ikke en gang hvem som skal sitte til bords.

– Det er et spennende gudsbilde av en som kommer og snur alt på hodet. Det er nesten som med narrens rolle i eventyret, sier fortelleren.

Hun synes de personlige omkostningene for Esau knapt er til å fatte. Kain og Abel var den første mørke historien om brødre. Dette er en annen.

LES OGSÅ: – Mister vi de enkle bibelfortellingene, mister vi mye av kulturhistorien vår, sier Anne Helgesen.

Esaus rolle

– Mange har det slik i dag også. Folk snakker ikke med hverandre på flere tiår. På vei hjem må Jakob slåss seg gjennom natten. Så når Esau kommer mot ham med 400 mann, bøyer han seg mot marken syv ganger. Esau ser en som allerede er slått. Det var helt nødvendig for at Esau ikke skulle drepe lille­broren, sier Samset.

Hun har utforsket fortellingen fritt uten tanke på noen spesiell målgruppe. Med støtte fra Kirkerådet og Forfatterforeningen er forestillingen rettet til hele landets menigheter. Samset skal på kirketurné i forbindelse med neste års Lutherjubileum som en av sju forestillinger om nåde. Hun har møtt elever på Bø ­videregående skole og på Kristelig gymnasium i Oslo for å teste stoffet.

Spørrende trompet

– Hva skjer når jazzmusikeren kommer inn i prosjektet?

– Han har ingen bibelbakgrunn og spør med trompeten. Han gir fortellingen motstand og mer mørke. Med sitt øre finner han undertonene i dette, sier hun.

Historien inneholder vanskelige sider om det utvalgte folket som andre folk må føye seg ­under.

– Måten fortellingen er brukt på, er ikke så gøy som selve historien. Jeg har ikke tenkt å hoppe over dette, men har ikke noen gode svar. Å finne letthet i ­materialet og i tonen har vært utfordrende. Men det er masse lys i fortellingen. Dramaturg Ragnhild Mærli har vært god på å løfte fram det, forteller hun.

LES OGSÅ: Finnes det en Gud? spurte forlaget. Selma (15) skrev vinnersvaret

Kjærlighet

Ragnhild Mærli sier hun er opptatt av brødrekjærlighet som i fortellingen er den som overlever til slutt. For henne var fortellingen helt utilgjengelig inntil hun fikk den fortalt av Helga Samset.

– Hovedsaken for meg er hvordan Jakobs liv er preget av tro og kjærlighet. Når vi skal lage en fortelling ut av fortellingen er det denne kjærlighetstråden vi legger vekt på. Det er spennende og aktuelt hvordan han utforsker verden. Alle har en form for bestemmelse i sine liv og en indre drift. Jakob har en sterk tro på at han skal nå sine mål. Selv i møte med store utfordringer, følger han sin tro på det mulige i sitt liv. Hos ham er det kjærlighet som er drivkraften, sier Mærli.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur