Bøker

Monstergutter og snille piker?

I England er skurkene i barnebøker nesten alltid gutter. I Norge er ikke kjønn så framtredende, mener direktøren i Norsk barnebokinstitutt.

Langt flere guttekarakterer enn jentekarakterer og et stereotypisk kjønnsrollemønster. Det er funnene i en studie av de 100 mest populære bildebøkene for britiske barn i 2017. Undersøkelsen, utført av The Observer, viser at gutter er hovedkarakterer mer enn dobbelt så ofte som jenter.

Rampete jenter er også mangelvare. Det er hele åtte ganger mer sannsynlig at barna møter på slemme guttekarakterer enn jentekarakterer.

– Når guttene får hovedrollene, både de snille og de slemme, mens jentene har birollene, bekrefter det et bilde av at det er slik verden er og bør være, sier barnebokforfatter Lauren Child til The Guardian.

Sterkere bevissthet

Stereotypiske kjønnsrollemønstre er velkjent også i det norske barnebokmarkedet, forteller redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Gyldendal, Nina Méd.

– De samme mønstrene finnes her som ellers i samfunnet. Vi får inn flere manus med mannlige karakterer enn kvinnelige – og særlig hvis karakterene er dyr.

For ti år siden skrev Méd masteroppgave om kjønnsrepresentasjon i bøker for aldersgruppen 10-14 år. Blant 100 bøker utgitt mellom 2001-2005, fant hun bare fem heltinnefigurer. Siden den gang har det blitt flere sterke jentekarakterer, mener Méd. Det skyldes ikke minst en større bevissthet hos både forfattere og forleggere.

– Jeg tror det bare er et tidsspørsmål før vi virkelig ser store endringer. I Gyldendal har dette høy prioritet, sier Méd, som også peker på at Norden er i front når det gjelder kjønn og likestilling i barnelitteratur

Blinde flekker

Ingvild Bræin er redaktør i Barnebokkritikk.no. Etter å ha sett igjennom de nyeste bildebøkene i egen bokhylle, slår det henne at både kvinnelige og mannlige forfattere har lett for å tenke tradisjonelt om kjønn og hovedkarakterer.

– Det du ser rundt deg er det som blir normalen, fordi det ofte bare er sånn, sier Bræin.

Hun forteller at Barnebokkritikk.no prøver å være bevisste på kjønn og kjønnsrepresentasjon både i styret og i anmelderkorpset. Hun tror det fremover vil bli mindre rom for skjevheter som ikke gir mening, og at dette vil bli åpenbart for flere.

– Det blir litt som metoo, det er ikke noen vei tilbake når oppmerksomheten først har satt seg.

Hele spekteret

Den britiske studien viser at sterke dyre- eller fantasifigurer, som drager, bjørner og tigre, langt oftere er gutter enn jenter. Jentene er typisk myke, mindre vesener – som fugler, insekter eller katter.

Å få frem hele spekteret av egenskaper hos jenter, også de sterke og tøffe, er vesentlig, understreker Méd. Maria Parr og bøkene om Tonje Glimmerdal har lykkes med dette for litt eldre barn, mener hun. For mindre barn kan en populær liten jentegris ved navn Peppa tjene som eksempel.

– Sønnene mine har begge hatt perioder hvor de har vært helt ville etter Peppa. De har villet være Peppa, sier Méd.

Peppa Gris er en britisk barnebokkarakter som også blir trukket frem i The Guardian. I en av Peppa-bøkene dukker det dessuten opp en tyvaktig liten and. Dette er ifølge studien den eneste gangen en slem jentefigur opererer på egenhånd.

Hekser og troll

Hva så med monstrene – er de ofte mannlige? Bræin finner både hankjønn og hunkjønn blant monstrøse skikkelser. Men der trollene ofte er gutter, som i Telletrollet teller til ti (2016) og Mulegutten (2016), synes jenteskikkelsene ofte å være hekser.

– Hekser er jo liksom ikke typiske helter, de lurer gjerne barn inn i huset sitt og den type ting. Vi kunne hatt godt av å røske litt i det mønsteret, sier hun.

Zara og dei om en zombifamilie hvor hovedpersonen er en zombidatter, er et eksempel på en bok som bryter med dette, mener Bræin.

Kjønnsløse bildebøker

I Norge er det ikke gjort tilsvarende studier så langt direktør i Norsk Barnebokinstitutt, Kristin Ørjasæter, kjenner til. Hun har heller ikke inntrykk av at det norske markedet har tilsvarende skjevheter.

– Tvert imot er jentekarakterene ytterst autonome, og får mange utfordringer, sier hun.

I Norge er bildebøker for mindre barn kjønnsløse, ifølge Ørjasæter. Det vil si at karakterene har navn, men i liten grad er representanter for et bestemt kjønn. Alice de Limas Fuglefesten om en mark og en muldvarp, er typisk for dette, mener hun.

– Jeg tror de har hvert sitt kjønn, men er ikke i stand til å komme på hvem som er hva.

Tradisjon

Helt siden 1800-tallet, da kvinnesaken vokste frem, har det vært tradisjon for å skrive frem sterke kvinnekarakterer. Dette fikk konsekvenser også for barne- og ungdomslitteraturen, og preger fremdeles den litteraturen vi har i dag, også for mindre barn, mener Ørjasæter.

– Det har vært en bevegelse i barnelitteraturen de siste 150 årene. De tradisjonelle pikebøkene har vært viktig for å løfte frem problemstilinger som utdanning for jenter.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker