Kultur

Mitt kvantifiserte selv

Kan vi forbedre helsen med å måle stadig flere tall om kroppen?

Jeg sitter i en stol og multitasker – jeg leker med barnebarna og ser på TV. Det er Diamond League. Verdens beste friidrettsutøvere løper, hopper, kaster. Jeg er fascinert av kroppene. Samtidig klatrer et tre år gammelt barnebarn på meg. Hun vil tett inn til meg. Jeg kjenner den varme, smidige huden. Tvillingsøsteren hopper rundt og hviner. Jeg smiler.

Så mye glede i kropp.

Jeg misunner barnebarnas glade­ uskyld. De har ennå ikke blitt fanget i et utenfra-blikk på sine kropper. De sammenligner seg ikke med skjermenes idealkropper. «Ikke bry deg om at du ser slik ut. Det viktigste er at du er frisk,» vil jeg kanskje formane dem når de blir eldre.

Den nye gullgruven

Men noen er mye friskere enn andre. For eksempel Chris Dancy fra USA. Han kaller seg «verdens mest tilkoblede mann». Dancy har 700 sensorer, apper og tjenester knyttet til sin kropp som produserer millioner av data. Ved hjelp av kunstig intelligens får han vite «alt» om seg selv, fra gener og kaloriinntak til sitt psykiske velvære. Slik sikrer han maksimalt god helse.

Dancy er del av en bevegelse kalt Quantified Self – «Mitt kvantifiserte selv» – som bruker sensorer for å måle og bedre helsen. De kaller det et frigjøringsprosjekt: Å ta kontroll over egen helse. Internett kan fortelle meg like mye som en lege. Vi har sett det i NRKs spørrekonkurranse Hva feiler det deg, hvor amatører med smarttelefon konkurrerer ut leger­ uten smarttelefon.

For elleve år siden lanserte Apple Iphone. Vi vet hvordan det har endret verden. I år var den store nyheten deres klokka Apple Watch. Det viktigste handlet ikke om at klokka kan erstatte mye av det smarttelefonen gjør – ringe, sende meldinger, lytte til musikk og liknende. Det nye var at klokka kan måle spenning i hjertemusklene – EKG – og melde fra om du faller og blir liggende. Dette føyer seg til tidligere mål av hjerterytme og fysisk aktivitet. Verdens mest verdifulle selskap skal måle helsen din. Helsedata er den nye gullgruven.

LES MER: Klone hunden din - eller en mammut?

E-helse

Helsedirektoratet har forsiktig sluttet seg til denne trenden gjennom sin strategi for «persontilpasset medisin» og «e-helse». Fordelene er åpenbare. Gjennom persontilpasset medisin kan du velge og dosere medisin som passer den enkelte. For en syk person kan det å ha sensorer som måler en truende sykdom gi trygghet og rask respons. Og e-helsen kan gjøre vår kommunikasjon med helsevesenet mer effektiv.

Jon Hilmar Iversen er seniorrådgiver i et prosjekt i Helsedirektoratet som utreder e-konsultasjoner hos fastlegen. Han forteller meg om et besøk hos Babylon Health i England. Der kan du kan bli kunde med noen klikk på skjermen. Du presenterer ditt problem og får svar fra en robot knyttet til kunstig intelligens som kan takle vanlige forespørsler. Er ikke det nok, tilbys du en videosamtale med en lege. Og er ikke det nok, kan du møte en lege i den virkelige virkeligheten.

«Denne metoden kobler effektivt pasienter med leger på nettet uansett hvor de er i verden, raskt og praktisk. Det viktige er at rådene­ de gir er riktige», sier Iversen. «De kjenner jo ofte ikke pasienten på forhånd. Slik vil ikke vi ha det i Norge. Vi vil tilby e-konsultasjoner med fastlege. Fastlegeordningen er god, men fast-
legene har mye å gjøre. E-konsultasjoner kan spare pasientene for lange reiser og fravær fra jobben».

Iversen forteller at Babylon Health nok ønsker å bli kjøpt opp av en av de store som Apple eller Google. Jeg fortsetter med et ledende spørsmål: «Synes du helsedata skal behandles av selskapene som lever av å gjøre oss avhengig av deres plattformer og gi fra oss mest mulig data?» «Nei, i Norge er det du som eier dataene om deg. Lovverket vårt hindrer at dataene om deg i helsetjenesten kan selges og brukes av andre uten ditt samtykke. For bruk i forskning gjelder egne regler.»

Google seg syk

Å bruke kunstig intelligens og nettets muligheter når du er syk virker fornuftig. Men hva skjer om de fleste friske mennesker skal gå rundt med masse sensorer på kroppen og skape en flom av data? Mulighetene for overvåking og hacking øker. Det dreier seg om svært intime opplysninger om oss selv. Det er et stort tema. Men her er jeg opptatt av dette utenfra-blikket på kroppen vår, og hva det gjør med samspillet mellom sinn og kropp.

Mange unødvendige målinger vil gi flere «falske positiver» – at du er syk uten å være det. Har man for eksempel i snitt bare 5 prosent falske positiver i en undersøkelse, vil man etter 20 slike­ undersøkelser få 64 prosent sjanse for unødvendig vandring i sykehusganger. Falske positiver ved EKG-undersøkelsene på Apple Watch har vært foruroligende store. Verdens Helseorganisasjon fraråder generell screening med EKG. Vi kan få en kultur for overdiagnostikk, som skaper bekymring og stress.

Enkelte undersøkelser viser tragikomiske resultater av slik overvåkning. En gruppe mennesker med høyt blodtrykk ble delt i to. De første ble latt i fred. De andre ble fulgt opp tett og fikk informasjon om blodtrykkets utvikling. Blodtrykket økte mest hos de siste.

Professor Ingvard Wilhelmsen arbeider med skyggesiden av dette. Han driver Norges eneste klinikk for hypokondere. Det er lett å google seg syk, sier han. Budskapet hans er enkelt: Du må akseptere at du ikke har kontroll over livet. Først da kan du bli sjef i ditt eget liv. Det er et energisluk å prøve å kontrollere det som er ukontrollerbart.

Personlig

Jeg liker ikke at kvantifiseringsbevegelsen har kapret ordet «person» – som i «persontilpasset» og «personifisert» medisin. Det som faktisk skjer, er at jeg blir til tall i en stor databank. Mine tall blir plassert med nærliggende tall i store grupper – såkalt «stratifisering». Det hadde vært ærligere å kalle dette «stratifisert» medisin, eller som tidligere president Obama kalte det: «presisjonsmedisin».

Legevitenskapens far Hippokrates sa at det er personen som skal behandles, ikke sykdommen. Det handlet om møtet mellom legen­ og pasienten – ikke en fjernovervåkning av tall. Som person er jeg ikke summen av algoritmer. Et menneske blir et menneske i møte med andre mennesker. Her starter menneskeverdet og nestekjærligheten som er byggesteinene i humanismen.

Verdens mest tilkoblede mann Chris Dancy har gjort helse til et maksimalt mål, til religion. Er det lurt? Sosialmedisiner Per Fugelli brukte mye av sitt liv på å innprente det såkalte «nok-punktet». Måteholdet. Nok måling er godt nok. Nok helse er godt nok. Helse er en bruksverdi – som kan brukes til noe med mening.

Instrumentalisme

Hva kan maskinene og teknologien bidra med i kroppene til mine to barne-
barn på tre år som leker rundt meg?

Jeg tror teknologien kan gi dem stadig mer hjelp mot sykdom og uførhet. Jeg håper på framsteg i de tunge folkesykdommene som Alzheimer, kreft og depresjon.

Men teknologien er et instrument, et middel. Når middelet blir et mål i seg selv, blir den til instrumentalisme. Da løser teknologer teknologiske problem uten å vite hva som er målet. Penger er også et instrument, et middel. Når penger blir et mål i seg selv, har vi å gjøre med kapitalisme som bare tenker profitt. Instrumentalisme er meningsløst. Vi blir besatt av et middel som skal gi noe uten at vi vet hva målet er. Som for eks-
empel et plattformselskap som har som øverste mål å få deg til å bruke mer tid og gi mer data. Om utviklingen bare bestemmes av hva som er teknisk mulig og lønnsomt, vil det bety en serie katastrofer.

Kroppens mening

Biskop Desmond Tutu sa under kampen mot apartheid i Sør-Afrika at folket der tålte mye lidelse, men når livet­ ­mistet mening og mål – da falt de sammen.

Hva er kroppens mening? Kroppen er dels et mål i seg selv. Som i leken. Barnebarna mine leker – glade og ubekymret. Idrettsforbundets første og viktigste verdi er idrettsgleden.

Barnebarnas lek og glede er noe annet enn kroppstilbedelsen, slik vi møter den i skjønnhetsindustri, eliteidrett og «mitt kvantifiserte selv»-bevegelsen. En slik kroppstilbedelse kan raskt bli til kroppsforakt i møte med sykdom, aldring og død. Kroppstilbedele og kroppsforakt blir dermed som to sider av samme mynt.

Men kroppens mening ligger i mer: i møtet med andre kropper og sinn, i ansvar og kjærlighet.

Forfatter Jan Grue sier noe om dette med erfaring fra utenfra-blikket som rullestolbruker: «Jeg fører mange kamper, men ingen av dem er rettet mot muskelsykdommen. Det er ikke en kamp jeg kan vinne. Det vil være en kamp mot den eneste kroppen jeg har, og om jeg kjemper mot kroppen, hva er det jeg kjemper med da? Kampen handler om å være et godt menneske, en god ektemann, far, sønn, bror. Jeg trenger kroppen min med på laget, om jeg skal komme noen vei i de kampene.»

Det er kvadratkilometer av hud rundt i landet som lengter etter å bli berørt.

Dag Hareide

Forfatter

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur