Midt i bibel-bobla

– I høyeste grad, men over bibel-
bobla er det en åpen himmel. ­Bibelen gir ikke alle svarene – men den reiser alle de viktige­ spørsmålene. Undring er et under­kjent fenomen. Å komme frem til de endelige svarene gir stillstand.

– Du har litt å stå i om dagen?

– For tiden er det bare bibel og Bobbysocks. Først bibelfest, og så kommer enda en gledesbombe av en forestilling med Bobby­socks og Just 4 Fun om en måneds­ tid. Det vanskeligste nå er å velge bort av det utrolig rike materialet som fins av bibel­inspirerte tekster og musikk. Det er viktig å vise mangfoldet, og min oppgave blir først og fremst å finne en linje i programmet. Det er et hav å øse av, også innen ­populærkulturen, ta for eksempel Leonard Cohens «Halleluja» som bruker metaforer fra historien om David og Batseba.

LES MER: Slik bruker elleve kjente personer Bibelen sin

Ringte Ole Paus først

– Du har mange artister å holde styr på i Bibel-forestillingen?

– Ja, men det er et privilegium. Den første jeg ringte til var Ole Paus. Jeg ville ha med hans unike­ evne til å fortelle om ting vi kjenner – på en måte som gjør at vi opplever det som noe helt nytt. Han kaster lys inn fra nye vinkler, og har en nokså fri rolle i det hele. Det er vel ganske umulig å gi ham noe annet, han er best i fri utfoldelse.

– Hva er det viktigste du vil formidle?

– Å sette lys på Bibelen som vår poetiske grunnmur, som ligger der som en basis for vår forståelse av både litteratur og kunst. Jens Bjørneboe var ateist, men han sa at bibelhistorie ikke er undervisning i religion, det er opplæring i poesi. Mitt ønske er at både troende og ikke-troende skal øke sitt kjennskap til den store litteraturen i Bibelen. Jeg håper vi får til det Bibelen i seg selv står for: noe inderlig nært og samtidig storslagent.

LES MER: Vis oss din bibel

Musikken først

– Hva ser du mest frem til?

– All den fine musikken. Gospelkoret HIM er fantastiske, ledet av Øystein Lund Olafsen, som fikser alt fra Bach til bedehus. Jeg gleder meg til å høre Thomas­ Ruuds høyeste toner, Helene Bøksles klarhet og musikalitet, Marianne­ Antonsens råe ekthet og Ole Paus’ unike formidlingsevne. Og at vi sammen kan være katalysatorer for noe stort, som når ut til de som er til stede.