Messias i toner – og på granitt

Billedkunstner Ingar Øistad og organist Svein Rustad har jobbet seg inn mot Messias-skikkelsen sammen. Øistads bilder fyller krypten under Sandfjord kirke, mens Rustad dirigerer Händels musikk som inntar kirkerommet i etasjen over.

– Den 2.000 år gamle historien handler om et jaget folk – som får trøst. Det er påtrengende aktuelt i vår tid, der mennesker forfulgt av krig og terror søker tilflukt her i landet. Nå er det opp til oss å gi dem håp midt i fortvilelsen, sier Øistad.

Krypten i Sandefjord har ­aldri vært brukt til noe annet enn ­lager. Nå er den ryddet for å gi plass til Øistads visualiserte Messias. Akrylmalerier, trykk og tegninger fyller kjellerrommene. I det innerste og mørkeste blir 150 bilder projiserte på veggen, i langsom rekkefølge mot strukturen i murveggen.

– Vi skulle montere ny og større­ skjerm for bildene et par timer før åpningen. Da så jeg tilfeldigvis bildene mot murveggen – med den fantastiske virkningen det ga. Skjermen ble fjernet og gråtonene og teksturen i granitten ligger der og utfyller bildene på en måte som virkelig overrasket meg. Det ga bilde­materialet en ekstra dimensjon, forteller billedkunstneren.

LES OGSÅ: Sykdommen ga skrivemani

Trøst

Ingar Øistad har finlest librettoen og gått grundig inn i tekstsammenhengene i Bibelen på veien mot Messias-utstillingen.

– Händel var langt nede, og trengte selv trøst. Ifølge Stefan Zweigs biografiske skildring var han nedbrutt og fortvilet, og streifet rundt i London om natten. Så kom tekstutvalget fra Charles Jennens og løftet komponisten ut av mørket. Händel blir umiddelbart grepet av de mektige ordene, og setter seg ned og skriver ett av musikkhistoriens største verk – på 24 dager, forteller Øistad.

«Comfort ye» – Trøst mitt folk. Slik begynner Händels Messias.

– Jeg vet ikke om det er trøst i bildene mine, men på åpningen kom folk bort og spurte om de kunne få gi meg en klem. Det var sterkt å oppleve, og tyder vel på at jeg hadde formidlet noe ålreit, sier kunstneren.

– Jeg har vokst opp med et snilt Jesus-bilde. Men jeg tenker at han kunne være ganske barsk. Han søkte alltid rettferdighet og aksepterte ikke hva som helst.

LES OGSÅ: Den tar pusten fra deg idet du åpner den

Mørke rom

Han refererer til Caravaggios kjente bilde av Thomas som legger hånden på Jesu sår.

– Det er en bevegelse i hendene hans som jeg også har prøvd å formidle i ett av bildene. Det er delt i en sakral og en jordisk del. Med hendene som søker – og et parti natur fra Flautangen der jeg stadig går tur, forteller han.

Under arbeidet var Øistad på øvelse med Sandefjord kammerkor.

– Svein plasserte meg i bassrekken for at jeg skulle oppleve musikken innenfra. Han visste at jeg hadde et sterkt forhold til satsen «For behold, darkness shall cover the earth» som de akkurat øvde på. Jeg griner nesten når jeg hører den, og den stemmer veldig godt mot den mørke stemningen i krypten. Jeg tar med meg Messias-skikkelsen ned i det mørke dypet, langt under det hellige – bokstavelig talt, tenker han.

Ett av bildene henleder mot kvinnene som hadde sett den tomme graven og gikk med det glade budskapet; «How beautiful are the feet».

– Kvinner har aldri stått bak krigens redsler, sier han.

Han blir glad og rørt over Händels musikk, som han gjerne bruker når han maler.

– Andre ganger må det være helt stille, men det er en link mellom det å skape bilder og det jeg får gjennom musikken, sier han.

– Musikk kommer fra et urinstinkt, jeg tror noe av det første mennesket gjorde var å lage rytmer, kanskje bare ved å dunke to steiner mot hverandre.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Aktuelt

Ingar Rustad ­mener den største gleden i arbeidet ligger i de bakenforliggende ­betraktningene, om hva det er å leve – og tro.

– Veien gjennom de tankerekkene sammen med en som ser det visuelle med et aktuelt blikk, har vært viktig. Jeg tror kunsten og musikken til sammen blir et samtidiggjort uttrykk for vår tids lengsel og smerte, sier Rustad.

– Bildene til Ingar bærer oss gjennom kryptens mørke, slik Messias kan reise oss opp som mennesker. Ham som vi skal møte ansikt til ansikt når det ikke er flere taktstreker igjen i note­bildet, sier Rustad, som ­håper Messiasfremførelsen ­bærer preg av de nye perspektivene han har fått i samarbeid med billedkunstneren.