Kultur

Messe lovpriser religionsmangfold

– Vi må alltid lete etter Kristus på nye steder, sier Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted. Messe under regnbuen er skapt i takknemlighet over mangfoldet av religioner.

– Jeg tror Gud er større enn de tros­formuleringene vi bruker, sier Erik Hillestad.

Jakobmessen som feires i ­Jakobkirken i Oslo hver søndag kveld er et samarbeid mellom Kirkelig Kulturverksted og studentmenigheten i Oslo. Når den femte i rekken nå gis ut på plate,­ står den i religionsdialogens tegn.

– I en tid der religionsmotsetninger dyrkes og fremheves, er det en kjærlighetsgjerning å feire denne messen, sier Hillestad.

Han ser en rød tråd gjennom messen, som skiller den fra de fire første.

– Som kristne kan vi også se at andre trostradisjoner peker på Kristus. Det kan vi se og tro, selv om dette perspektivet ikke deles av de som tilhører den tradisjonen. Mye av det Jesus forkynte kan gjenfinnes i andre religioner­ – i både liv og lære, mener ­Hillestad.

Vil utvide rom

Hillestad vil utvide rommet for hvor vi kan finne noe nytt som peker på Kristus,­ og bruker andre tros­tradisjoner som speil.

– Vi har hatt en tendens til å lete etter Kristus der vi opplever at det er lyst. Nå har vi beveget oss litt ut fra de mest opplyste og opplagte stedene. Spørs­målene om vår forståelse av Gud og Kristus er for store til å kunne rommes i våre menneskestyrte ord. Det vil være underlig om de som har initiert hele skaperverket, kan rommes i vår tradisjons språk. Gud må være større enn som så, sier han.

Vårt Land skrev i går om Stiger­åsen skole i Skien, som bruker sitater fra Koranen i et julespill. I den nye Jakobmessen består Gloria-leddet delvis av en korantekst (Sure 41/35).

– Så lenge teksten stemmer med det vi kan stå inne for som innhold i en Gloria-sats, ser jeg på det som helt uproblematisk, sier Hillestad.

Gjenkjennelse

Hillestad mener vi bør lære av andre trostradisjoner – og se hvordan de søker etter Gud.

– Vi har ikke hentet inn store tekstbidrag fra andre religioners skrifter. Jeg har først og fremst hentet gods fra menneskelig praksis fra andre tradisjoner og søkt etter en gjenkjennelse av Kristus i «den andres ansikt».

– Jeg tror Kristus finnes på langt flere steder enn der navnet hans blir uttalt, sier Hillestad.

Han henviser til Agnus Dei-leddet der teksten sier at man uten å kjenne Kristus-navnet, likevel kan være del i det. «Om du aldri skimtet Gud, aldri hørte Kristusnavnet, er du selv en del av ham».

– De som aldri har vært i en kirke, eller aldri bedt en bønn – kan likevel være del i Gud, sier han.

LES MER: Messe for enhver smak

Kreativt

Senaid Kobilica er sjefsimam for Det Islamske Fellesskap Bosnia-Herzegovina. Han synes Hillestads messe er interessant, og tenker at den kan ha en virkning på linje med Svein Tindbergs teateroppsetning Abrahams barn.

– Det er en kreativ måte å kaste­ lys på hvor mye vi har til felles som religioner. Mye omtale av religion legger vekten på fordommer og fremstiller oss som stereotypier. Det gjør det vanskelig å se alt vi har felles. Denne messen kan være en fin mulighet til å formidle noe godt, mener imamen.

Selv har han ingen problemer med å bruke tekster fra jødisk eller kristen tradisjon.

– Man kan ikke være muslim uten å tro på skrifter og profeter fra tiden før Muhammed. Når jeg snakker om Moses, vil jeg vanligvis sitere fra Koranen, men det er ikke noe i veien for at jeg kan bruke en bibeltekst, sier Kobilica.

Ervin Kohn er styreleder og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo. Han forteller om deres gudstjenesteform, der man baserer seg helt på tekster og bønner fra jødisk tradisjon. De er faste og kan ikke endres, forklarer Kohn.

Messias

– Men i tider der vi snakker om kulturell appropriasjon, er vel Hillestads messe et godt eksempel, når han innlemmer en korantekst i en kristen messe. Jøder og kristne har mye felles tekstmateriale, størsteparten av Bibelen er jo identisk med jødiske skrifter. De kristnes Jesus er basert på den jødiske Messias-forventningen. Den første kretsen Jesus fikk rundt seg, mente at han var Messias, og de første kristne måtte først konvertere til jødedommen. Så det å betrakte Jesus opp mot jødisk tradisjon og tro, er ikke noe nytt. Det har alltid vært «tette bånd» mellom tradisjonene, sier Kohn.

Kan ikke supplere

Monsignore Torbjørn Olsen er sokneprest på Hønefoss, og har vært sentral i liturgiarbeidet i Den katolske kirke i Norge.

– Hillestads anliggende er helt i overensstemmelse med katolsk tenkning. Det er positivt og legitimt å lete etter likheter religionene i mellom. Forskjellen er at Den katolske kirken har en strammere definisjon av liturgi, og akkurat den kan vi ikke supplere med eksternt tekstmateriale, forteller han.

Men i tillegg til den offisielle liturgien finnes det andre andaktsformer og fromhetsøvelser i Den katolske kirke, og der vil det være mindre problematisk å se til andre tekster.

– Vi må være åpne for at andre religioner noen ganger uttrykker seg vel så godt som oss, og respekt for hellighet finnes også i islam. Hvis man ikke tåler et blikk fra utsiden, er man ikke trygg nok på sitt eget, mener Torbjørn Olsen.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur