Kultur

– Det er mye man kan problematisere med pianokonkurranser. Det har vært institusjoner preget av konvensjoner og lite gjennomsiktige jury-prosesser. I tillegg kan det være ganske brutalt når utøverne reiser hjem i det de ryker ut, sier ­Sigurd Sverdrup Sandmo.

Han er direktør for den 16. Edvard Grieg internasjonale piano­konkurransen, som startet­ i Bergen på lørdag. Sandmo forteller at årets konkurranse har hatt flere søkere noen gang, og at det er sterk oppslutning hos publikum, med nesten full sal på Troldhaugen der konkurransen foregår.

– Vi prøver å skape noe nytt ved å organisere konkurransen som en sosial og faglig møteplass for deltakerne. Det gjør vi med en klavermønstring som går parallelt med konkurransen for å skape interesse for musikken og utøverne. Samtidig legger vi vekt på norske verdier som gjennomsiktighet og habilitet i juryprosessen, sier Sandmo.

LES OGSÅ: Mer musikk i Vårt Land

Debatt

Internasjonalt har det blitt stadig mer debatt rundt hvordan slike pianokonkurranser arrangeres, og kritikken har blant annet godt på at jurymedlemmer har stemt frem sine egne studenter i viktige konkurranser. Sandmo forteller at Grieg-konkurransen er svært opptatt av at det ikke skal finnes bindinger mellom jurymedlemmene og deltakerne.

– Vi publiserer også alle stemmene som de ulike jurymedlemmene har gitt underveis i ­etterkant av konkurransen. Det gjør vi fordi vi er opptatt av at prosessen skal være gjennomsiktig. Det skaper reaksjoner internasjonalt, fordi vi røsker ved tradisjoner som er gamle og etablerte, sier Sandmo.

Han mener at det ikke er noen motsetning mellom­ kunst­nerisk integritet og musikkonkurranser.­

– Det er en helt spesiell intensitet i fremførelsene under en konkurranse. Vi hører mange enestående prestasjoner her. Folk har forberedt seg lenge. Men selvfølgelig finnes det også sider ved konkurransene som kan oppleves som ubarmhjertige og vonde for deltakerne. Det er jo stadig færre som går videre for hver runde, sier Sandmo

LES OGSÅ: – Klassisk musikk overses av norsk presse

Sosialt

I Grieg-konkurransen blir alle deltakerne tilbudt betalte konsertoppdrag etter at de ryker ut av konkurransen, og gjennom konkurranseuken ­arrangeres det en rekke seminarer og mesterklasser, samt sosiale aktiviteter for deltakerne.

– Konkurranser oppleves som en mulighet til å etablere seg som musiker etter endt utdanning, og det er en arena der det ikke spiller noen rolle hvor du har studert eller hva du har gjort før – du blir vurdert ut fra det du presterer der og da, sier Sandmo.

Han forteller at utviklingen Grieg-konkurransen er et forsøk på å konseptualisere pianokonkurransen på nytt, og bevege seg vekk fra gamle dogmer.

– I Norge har vi lange tradisjoner for kappleik, der det kompetitive inngår i et inkluderende musikalsk fellesskap. Vi forsøker å fornye konkurranseformatet ved å legge vekt på de musikkfaglige og sosiale innholdet gjennom hele konkurransen. Samtidig er dette en mulighet til å skape interesse for den norske og bergenske musikkarven. Vi vil gjerne at pianister fra andre deler av verden skal spille Grieg og finne muligheter i Griegs musikk, og det gjør de her, sier Sandmo.