Musikk

Menneskelig Mindesmerke

Slik faren møter mennesker med et åpent og raust sinn som fengselsprest, ønsker Kristin Minde å skrive sanger om å møte flyktninger, og andre for mange «usynlige» mennesker, med en utstrakt hånd.

Hun jobber i Kirkens bymisjon, og treffer jevnlig mennesker som livet ikke har fart vel med. Det preger henne som menneske, og det påvirker henne som låtskriver og artist. Tittellåten på plata Hjerteslag, handler om nærhet til, og engasjement for, andre mennesker.

I slutten av tenårene var Kristin og Garness-tvillingene, som alle kommer fra Frekhaug i Hordaland, med i gruppa Nardus. Der var det kristne budskapet mer direkte evangelisk. På hennes egne album, er blikket mest rettet mot mennesker hun har truffet og bryr seg om.

– Troen min har alltid vært der. Men den er ikke en nødvendig del av musikken min. Kan jeg tenne et håp, bare en liten gnist, for bare ett mennske som opplever tilværelsen mørk og meningsløs, blir jeg fornøyd. Hva slags livssyn lytteren har, bryr jeg meg ikke om. Jeg synger for mennesker.

Et kall

Det var sangen «Over sjø og land» (skrevet sammen med Trygve Skaug), og bakgrunnen for denne sangen; Kristins møte med innvandrere på en turné i flyktningleirer på Østlandet i 2016, som ble starten på det som skulle bli hennes tredje album. I teksten synger Kristin at den minste på jord skal bli størst, og den siste bli først.

– Sangen handler også om andre av samfunnets usynlige og bostedsløse. For meg ble det et kall å skrive dise sangene. Jeg måtte fortelle historier om samfunnets bostedsløse, og ofte usynelige, mennesker – slik at vi forhåpentligvis kan bli flinkere til å legge merke til dem.

LES OGSÅ: Ordene treffer ikke alltid tonen

Bli sett

Selve kjernen i albumet Hjerteslag, sier hun er å finne oss selv i møte med andres kultur, vår egen kultur, og oss selv, så vi kan være medmennesker.

– Uansett hvem vi er, og hvilke problemer og utfordringer vi møter, er det viktig å bli minnet om at det fins en løsning, en veg ut. Det handler om å bli sett, og oppleve at andre bryr seg. Noen ganger også om å velge det gode, se det store i det vanlige og hverdagslige, sier Kristin Minde.

Hun husker en gang en av søstrene hennes sa til faren deres at hun akkurat da følte seg mislykket.

– Pappa svarte henne at hun hadde alt det de fleste han jobbet med som fengselsprest ikke hadde; jobb, familie, friheten.

Håp og oppreisning

I tillegg til sanger som handler om mennesker som har måttet bryte opp på grunn av krig og fattigdom, slik tilfellet var med flyktningene Kristin møtte under turnen for to år siden, har Hjerteslag også sanger om andre typer oppbrudd. Ingelin Reigstad Norheim fra Garness, synger sammen med henne på «Måneland», som skildrer et fastlåst forhold i et landskap der ingenting vil vokse.

– Folk går fra hverandre. Relasjoner er vanskelig. Noen finner en vei videre, andre en veg tilbake...

Andre tekster på plata tar opp spørsmålet om hva er det som binder folk sammen. Hva som gjør at to mennesker holder sammen. Låten «Eg vil gjerne», hvor hun får vokalhjelp fra Lars Bremnes, handler om frykten for å vise sitt sanne ansikt, og drømmen om å finne en som tåler at man likevel gjør det.

– Jeg har ingen intensjoner om å gi fullgode svar. Men kanskje gi noen håp og oppreisning?

LES OGSÅ: Bærbar musikk til arbeidet

Annet språk

Kristin Minde tror mørke øyeblikk i livet, som vi ofte ikke snakker om, ofte lettere kan beskrives i en sang.

– Musikk er et annet språk enn det logiske

Mye har endret seg etter at hun sluttet i gruppa Nardus, og flyttet fra Frekhaug. Hun har fått egen familie, med døtrene Ellionor (5) og Ylva (3). Sangen «Solstråle» handler om minstejenta hennes.

– Man lærer mye av de små. Perspektivet endrer seg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk