Mener kirken er uerstattelig i USA

Donald Trump høstet applaus da han under primærvalgkampen i 2016 proklamerte at den amerikanske drømmen var død.

– Folk følte at han så dem, sier forfatter og journalist Timothy P. Carney.

Men applausen runget ikke overalt. Mange amerikanerne ­føler den amerikanske drømmen lever i beste velgående. Også i mange industrisamfunn, der de tradisjonelle arbeidsplassene forsvinner.

Drømmen lever

Kirkegjeng­erne var blant dem som ikke istemte­ klappsalvene, ifølge ­Carney.

– Det er en feiloppfatning blant mange at kristenfolket stemte fram Trump. Kristenfolket er ­generelt sett tilfreds og optimistiske med tanke på framtiden. Trumps budskap ga derfor liten gjengklang hos dem.

Carney viser til flere rapporter, som viser at både evangelikale, mormoner og protestanter med sterk tilknytning til lokalmenighetene, stemte på mer tradisjonelle kandidater.

– Men under presidentvalget stilte de seg bak den republikanske kandidaten, slik de alltid gjør, dog med betydelig mindre entusiasme enn vanlig, legger han til.

Et fremmedgjort land

Carney har de siste årene vært på en ­fysisk rundreise i USA og på en ­digital rundreise i forsknings­data. Først ville han finne ut hvem det var som stemte på Trump ­under primærvalgene. Han fant ut at de ofte levde isolerte liv. At de tenderte mot å være arbeidsløse og ugifte. Så ville han finne ut hvorfor de manglet et sosialt nettverk. Han fant ut at de sjelden gikk i kirken. Da bestemte han seg for å skrive en bok.

Carneys nyutgitte bok heter Alienated America, der beskriver han hvorfor enkelte steder i USA blomstrer mens andre opplever sosial uro.

– At en hjørnesteinsbedrift stenger på et lite sted er et hardt slag for folk, men det trenger ikke å utløse et skred av sosiale problemer. Hvor godt et samfunn fungerer i vanskelige tider, ­henger ofte sammen med hvor godt institusjonene fungerer, sier han.

Uerstattelig kirke

Kirken er ifølge Carney en uerstattelig ­institusjon i det amerikanske samfunnet.

– Kirken gir folk et sosialt nettverk og en håndsrekning i ­vanskelige tider. Når kirken taper oppslutning, er det ikke ­automatisk slik at andre institusjoner fyller disse funksjonene.­ Mye velferd er innarbeidet i ­kirken som institusjon.

Alle bør derfor uroe seg over tomme kirkebenker, ifølge Carney. Også sekulære.

– Vi ser også at folk som går i kirken i de respektive samfunnene ofte er bedre stilt både økonomisk og sosialt.

Høna og egget

Ifølge­ Carney konsoliderer kirken også en ­annen viktig institusjon i det amerikanske samfunnet, nemlig ekteskapet.

– Dette har ikke vært populært å snakke om, men vi ser at barn født utenfor ekteskapet ofte dropper ut av skolen. Foreldrene sliter også ofte økonomisk.

LES OGSÅ: De støtter Trump

Her er det selvsagt ikke lett å vite hva om er høna og egget, hvilket Carney er den første til å innrømme. Har de ugifte ustabil inntekt fordi de har ustabile­ samliv? Eller har de ustabile samliv fordi de er ustabile lønnsmottakere? Eller er det helt ­andre faktorer som gir de tallmessige utslagene? Tvilling­studier har imidlertid vist at menn som ­gifter seg, tjener mer penger enn tvillingbrødre med samme økonomiske utgangspunkt.

Fravær av velferdssystem

Carney mener det amerikanske samfunnet er mer avhengig av kirkeinstitusjoner enn mange land i Europa, der sekulariseringen har gått lengre.

– USA er et lappeteppe av ­etniske og ideologiske grupperinger. Vi har et felles språk, men det har vi hentet utenfra. Vi er ikke rotfestet i gamle tradisjoner på samme måte som Europa, og derfor mer avhengig av sterke institusjoner.

LES OGSÅ: Populister med kristenstøtte

– Men konsoliderer ikke ­menighetene nettopp disse ­etniske og ideologiske inndelingene? Det er jo ikke sånn at muslimene­ og evangelikale går i samme ­menighet?

– På ett nivå gjør institusjonene­ kanskje det, men både muslimer og evangelikale er mer aktive i lokalmiljøene og gjør mer frivillig arbeid enn de som ikke er tilknyttet menigheter. Dette kommer alle til gode. Jeg tror også vi er mer avhengige av kirkemiljøer i USA fordi vi ikke har et like ­robust velferdssystem som i mange­ land, særlig i Nord-Europa.

Lykkeforskning

I 2006 ga samfunnsøkonomen Richard Layard ut boka Happines: Lessons From a New Science. Der konkluderer han med at religiøse mennesker er lykkeligere enn ­sekulære, men at sekulære­ nasjoner er lykkeligere enn ­nasjoner der religion dominerer.

– Samsvarer Layards forsk­ning med dine funn?

– Jeg har konsentrert meg om USA, men vedrørende lykkeforsk­ning er det verdt å merke seg at de som rapporterer at de er moderat religiøse i USA ikke er spesielt lykkelige. Det kan være mange grunner til dette,­ men min teori er at moderat ­religiøse er passive medlemmer av kirken. Deltagelse i kirken er en nøkkelfaktor. Det er derfor de «svært religiøse» ­skårer høyest på lykke­barometerne, tror jeg.

Mormonersuksess

Aller høyest på nærmest alle barometre skårer mormonene.

– Ja, delstaten Utah, der det bor mange mormoner, er også USAs lykkeligste. Her er det lav kriminalitet, tenåringsgraviditetene er sjeldne og kirkeinstitusjonene sterke. Enkelte vil kanskje hevde de er litt vel sterke og nesten en stat i staten, men lykkebarometrene tyder på at de gjør mer godt enn vondt.

– Hva er det som gjør at mormonene utmerker seg positivt?

– Naboskap står sentralt. Du har en moralsk plikt til å hjelpe­ naboen din og dette lærer de fra barnsben av. De har også et velferdssystem i kirken. Hvis du ikke har penger, kan du få en matkupong av biskopen og få deg nødvendig dagligvarer i en butikk betjent av menigheten.

Dyrkingen av fellesskapet er altså en nøkkelfaktor.

– Illustrerende nok har også Utah en bikube i delstatsflagget, sier Carney.

Fredagspiknik

Carney, som selv tilhører en katolsk menighet, understreker samtidig at de aller fleste gudshus i USA er en positiv kraft i samfunnet. Muslimer som går i moskeen utmerker seg positivt i statistikkene. Det samme gjelder jøder som går i synagogen.

I bokas avsluttende kapitel oppfordrer han derfor føderale myndigheter til å støtte religiøs aktivitet i sterkere grad enn i dag. Likevel understreker han at boka hans henvender seg til borgerne snarere enn til lovgiverne.

– Jeg oppfordrer folk til å slutte opp om lokalmenigheten og å være initiativrike. Selv arrangerer jeg piknik hver fredag i lokalmiljøet. Dette prøver vi å gjøre på en slik måte at byens hjemløse føler seg velkomne.

Overrasket

Mange har hittil vært lydhøre til både dette og hovedbudskapet hans om at kirken er en uerstattelig samfunnsinstitusjon. Det har tidvis overrasket ham.

– Jeg har blitt invitert til talk­showet Morning Joe på MSNBC, som jo ikke er noen erkekonservativ plattform akkurat. Flere av mine svarte, liberale venner har også sagt: Dette er jo åpenbart, selvfølgelig er menighetene viktige.

I den grad han har fått motstand, så har han fått det av Trump-supportere.

– Flere av dem sier at fortvilelsen i USA kun skyldes fraværet av arbeidsplasser. Jeg er ikke uenig i at dette er en nøkkelfaktor, men det er bare den første dominobrikken som faller. Sterke kirker forhindrer ofte en kjedereaksjon, sier Timothy P. Carney.

Fredrik Kalstveit

kultur@vl.no