Med spade og parasoll til norsk vinter

«Monets Norge er det reneste vrøvl. Det vet vi alle her nede». ­Ordene tilhører den norske ­maleren Frits Thaulow, som oppholdt seg i Paris, og var langt fra nådig i sin dom over arbeidet til Claude Monet.

Monet kom i februar 1895 til Norge, «for å male vår vinter i all dens lys og glans,» slik det het i Dagbladet, som proklamerte franskmannens ankomst.

Oppgaven skulle bli langt fra enkel, selv for ‘lysets mester’.

– Han kom for å male snø, men snø er vanskelig å male, og han sto timevis utendørs i ­bitende kulde mens han s­trevde med lyset og sjatte­ringene, forteller sjefskurator ved­ ­Henie Onstad Senter, Caroline 
Ugelstad.

Sandviken

Claude Monet ­foretok ikke mange utenlandsreiser i løpet av karrieren. Derfor var det en liten sensasjon da han for 125 år siden satte kurs mot Norge. Etter en fem dagers tog- og båtreise, ankom han Christiania i hardt vintervær.

Deretter tok han inn ved ­pensjonatet Bjørnegård i tett­stedet Sandviken, dagens Sandvika, hvor han oppholdt seg mens han lette etter motiv. Her fant Monet blant annet Løkke bro, og ikke minst Kolsåstoppen, som han malte 13 varianter av.

– Historien om Monet i ­Norge er fascinerende, konstaterer ­Ugelstad.

I dag fortelles den ved ­Henie Onstad senter, som sist helg ­åpnet en utstilling med fem av de til sammen 28 maleriene som ­Monet skapte fra Bærum. Dette er en av flere markeringer i forbindelse med jubileet. Bærum kommune skal også merke stedene Monet 
sto i det han malte de kjente ­bildene.

Prins Eugen

Pensjonatet ­Bjørnegård har vært både ­ettervernsenter for psykiatrisk behandling og bibelskole, men i årene 1891–1895 var dette i Jenny Bjørnsons eie. Hun var Bjørnstjerne Bjørnsons sviger­datter, og etablerte et tilholdssted for kunstnere, der blant annet Gerhard Munthe og den danske forfatteren Herman J. Bang bodde.

Bang ble godt kjent med Monet under oppholdet. De møtte også den svensk-norske prins Eugen, som selv malte, og i et avisintervju fortalte Monet at han ble oppsøkt av en «skaldet mand med stort Sjæg, der kaldte seg Direktør for sitt Museum og talte Fransk bare saa som saa, hvorfor samtalen ikke netop blev flytende».

Trolig var dette den ­kjente kunstprofessoren Lorentz ­Dietrichson.

Monet-eksperten Karin ­Hellandsjø forteller i forordet til katalogen som ble gitt ut ved 100-årsmarkeringen, at da ryktet spredte seg om Monets ­ankomst, flokket kulturpersonlig­hetene seg til Bjørnegård. Monet lot seg ­trekke med på kjelketur, og ­deltok på Holmenkolldagen 18. ­februar. Men kildene forteller om en kunstner som helst unngikk festlighetene.

I stedet utstyrte han seg med spade, kjelke, parasoll, staffeli og annet utstyr, og arbeidet hardt fra morgen til kveld.

– Han var ikke så interessert i å møte de norske malerne som kom hit. Han var meget seriøs, ville helst trekke seg unna og få ferdig disse bildene, forteller Ugelstad.

Tømmer

Det har vært ­spekulert mye i hvorfor Monet dro. Han var opptatt av ­teater, ­hadde sett ­Henrik Ibsens ­stykker i ­Paris, og ­abonnerte på La ­Revue ­Blanche, som publiserte ­tekster av ­Bjørnson, Strindberg, ­Hamsun og ­nevnte Bang. Monet vokste ­dessuten opp i Le Havre i ­Normandie, en provins med historisk tette bånd til Skandinavia. Det fortelles at han, ved ankomsten i Norge, hadde anlagt skjegg for å se mest mulig ut som en viking.

Frem til 1970-tallet het det at Monet kom etter invitasjon fra nevnte Thaulow, men i dag er fortellingen at han dro for å ­besøke sin stesønn, Jacques Hoschedé. Han jobbet i trelasthandelen i Rouen, drev forretninger med Norge, og oppholdt seg her fra juni 1894 til juni 1895. Han giftet seg siden med en norsk kvinne.

Anmarsj

På denne måten ­bevarte Monet et nært forhold til Norge. Men når det gjaldt ­verkene fra 1895, angret han seg for ­reisetidspunktet. Monet kom ikke i gang med malingen før i slutten av februar, snart var våren i anmarsj, og snøen ble sørpete. Etterpå konstaterte han nøkternt: «Jeg er ikke altfor misfornøyd med det jeg har med tilbake».

Et annet spørsmål er hva ­Monet betød for norsk kunstmaling? Ved ankomsten utbrøt Andreas ­Aubert, kjent kunstkritiker, at ­besøket ville styrke kunstlivet her til lands.

Ifølge Hellandsjø var resultatet et annet: «Noen dypere virkning på norsk malerkunst enn det som impresjonismen i Paris allerede hadde avstedskommet, synes ikke Monets opphold å ha hatt.» Men denne dommen er ikke Caroline Ugelstad umiddelbart enig i:

– Hans besøk står sterkt i norsk kunsthistorie. Ikke minst i et ­lokalhistorisk perspektiv har Monet hatt betydning, sier hun.

---

Fakta:

• Claude Monet (1840–1926) var en fransk maler og impresjonismens fremste representant.
• Sist helg åpnet mini­utstillingen Claude Monet og Bærum ved Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden utenfor Oslo.
• Dette er en av flere ­markeringer av at det er 125 år siden franskmannen oppholdt seg i Norge for å male snøen og det skandinaviske vinterlyset.

---