Med rett til å være i fred

Har du lurt på hvorfor du de ­siste ukene har fått en ­mengde e-­poster med spørsmål om ­personopplysningene dine er riktig?

Årsaken er ganske enkelt at bedrifter og andre virksomheter for tiden har panikk for å bryte loven og få saftige bøter. I dag, 25. mai, innføres nemlig helt nye EU-regler for hvordan de samler inn, behandler og oppbevarer opplysninger om deg og meg.

Nye rettigheter

Det nye ­regelverket, kalt GDPR, er omfattende. På den ene siden får private og offentlige virksomheter nye plikter. De må ha full oversikt over hvilke data de sitter på om kunder, ansatte og andre, og det er klare krav til hva informasjonen brukes til, og hvordan den lagres. Det ­åpnes dessuten for strenge sanksjoner for dem som ikke følger regelverket.

– På den annen side får folk flere rettigheter. Vi får bedre rett til å si nei til å gi fra oss opplysninger, og vi kan også i større grad få flyttet dataene til andre tjenesteleverandør, for ­eksempel fra en bank til en ­annen, forklarer Bjørn Erik Thon, direktør for Datatilsynet.

Reglene erstatter et direktiv fra 1995. Men allerede da dette var i støpeskjeen, skjedde endringene i teknologien så kjapt at man risikerte at direktivet var utdatert allerede før det var innført, sier Eirik Løkke, rådgiver i Civita, og forfatter av boken Personvern etter Snowden – privatliv i det digitale samfunn (2016).

– Siden den gang har sosiale medier og internett skapt helt nye utfordringer for privatlivet. Men det er fortsatt en utfordring for politikerne å følge med på utviklingen. De forsøker å legge opp til en teknologinøytral lovgivning, men det er ikke lett, bemerker han.

I fred

Personverndebatten har vært der siden tidenes morgen, mener Løkke, men den moderne versjonen knytter han til massemedienes fremvekst.

Artikkelen The Right to Privacy fra 1890 regnes som en milepæl. To amerikanske jurister, Samuel Warren og Louis Brandeis skrev den som et svar på fotografiet og mer effektive trykkemetoder. De argumenterte for retten til å være i fred – retten til å slippe å være gjenstand for oppmerksomhet.

Man kan lure på hva de to ville ment om Facebook?

– I vår tid er alt digitalisert. Det er blitt mye lettere å samle på data, som så kan brukes til helt nye ting, og da presses personvernet voldsomt. Tenk bare på hvilke mengder informasjon teleselskaper, helsesektoren, Facebook eller Finn.no har. Det er mange som ikke ønsker å dele dette med andre. Og i noen tilfeller kan det også få alvorlige konsekvenser hvis opplysningene kommer på avveie. Men dypest sett handler personvern om retten til å ha et privatliv. Om det å kunne leve uten at alle vet hva du gjør til en hver tid, eller hvem du er sammen med, sier Thon.

Big data

Personopplysninger er i dag mye verdt. Mange aktører har som forretningsidé å tilby personrettet reklame. Et annet eksempel er helsesektoren, der muligheten til å koble ulike persondata kan gi nye, smarte tjenester.

Den såkalte Big data-industrien ventes derfor å bli bare viktigere for samfunnsøkonomien. Og det er tøys å si at det ikke er noen motsetning mellom et godt personvern og gode forretningsideer, mener Løkke: Hvis EU får personvernregler som er mye strengere enn i andre deler av verden, kan Europa i ytterste konsekvens miste konkurranseevne og gå glipp av hele big data-revolusjonen, mener han.

Bekymret?

– Er det så farlig med personvern? Det er da ikke slik at en person kun er en stabel med data?

– Kanskje overdriver jeg og andre hvor bekymrede folk er. Kanskje leser de litt om Snowden og IKT-skandalen i Helse Sør-Øst, men uten at det egentlig påvirker adferden. Da blir spørsmålet hvorfor man burde være bekymret. Til det vil jeg si: Bare se på Facebook. Basert på hva du har klikket på her, kjenner Facebook deg trolig bedre enn du gjør selv. De vet hva du har gjort, og de kan forutse hva du kommer til gjøre. Og du kan jo bare tenke deg hva Google vet om folks personlige tilbøyeligheter ut fra hva de har googlet, sier Løkke.

I fjor kom en internasjonal undersøkelse som viste at hvis vi fortsetter å bruke smarttelefoner i samme grad som i dag livet ut, vil gjennomsnittsmennesket bruke over fem år av livet på å stirre ned i skjermen. Smarttelefonens innflytelse var utenkelig for femten år siden, mener Løkke, og spør: «Hvordan kom vi dit?»

Det uforutsette

Vi må spørre det samme før vi oppdager konsekvensene av samlemanien, mener han. For allerede har dataene våre mye å si. Men i fremtiden kan det tenkes at google-historikken din blir avgjørende for om banken tør å stole på deg, om du slipper inn i et fremmed land, eller om du får tilgang på visse tjenester.

– Det blir et skjebnesvangert samfunn?

– Ja. Vi mister det amerikanerne kaller serendipity. Det er også poenget til årets vinner av Holbergprisen, Cass R. Sunstein: I ekkokamrenes tid blir vi sjelden eller aldri lenger blir utsatt for det uforutsette, de utilsiktede oppdagelsene, avslutter Løkke.