Kultur

Med Lukas i politikken

For politikeren og teologen Erik Lunde gir lesningen av Lukasevangeliet en rød tråd inn i politikken.

Etter at han hadde skrevet boka Kristendemokrati - Et forsvar for det ufullkomne samfunnet, ble han kalt tenketanksjefen i Kristelig Folkeparti. Med støtte fra Fritt Ord og Norsk Faglitterær Forfatterforening skriver han nå en bok om vekten av ett menneske eller om menneskeverdet i sorteringsamfunnet. Han er også en av 15 forfattere bak boka Lukas – Undring og utfordring der menneskeverdet er et tema særlig i spørsmålet om oversettelsen av ordet slave.

– Jeg går ikke inn i temaet om slaver, men i dag tenker vi at slaveri, både historisk og i moderne menneskehandel og tvangsarbeid, er helt uforenlig med det menneskesynet og de verdiene vi finner i Jesu ord og i bibeltekstene, sier Lunde.

Som gruppeleder for KrF i Oslo bystyre har han fremmet forslaget om en handlingsplan mot menneskehandel og moderne slaveri. Planen er nå i ferd med å konkretiseres.

Rød tråd

I boken om Lukasevangeliet tar Lunde utgangspunkt i spørsmålet om pave Frans er kommunist.

– Paven ble kritisert da han gikk ut mot en tøylesløs markedsfundamentalisme. Lukasevangeliet har en tydelig brodd mot at marked og penger skal styre tilværelsen for mye. Dette er det viktig for kirken å ha med inn i samfunnsdebatten. Samtidig står vi overfor andre utfordringer i dag, ikke minst med sammenhengen mellom materialismen og de globale miljøproblemene. Det gjør at ordene fra Jesus og Lukas blir svært relevante.

– Hva har gjort Lukas til de fattiges evangelium?

– Den røde tråden i evangeliet er kritikken av og utfordringen til de rike, samtidig som evangeliet omfavner og løfter opp de fattige.

LES OGSÅ: – Bibelover­settelse dekker over slaveriet

Gud og Mammon

I sin artikkel drøfter Lunde ord fra Jesus som har brent seg fast i vår kollektive bevissthet: «Ingen slave kan tjene to herrer. (...) Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»

– Jesus gjør materialismen til en personlig, kosmisk kraft man ikke kan forholde seg passiv eller nøytral til. Mammon blir en herre hvis man ikke behersker den, mener Lunde.

Jesus kombinerer samtidig den negative holdningen til velstand med en sterkt positiv holdning til fattigdom og de fattige, påpeker Lund. I deler av kirkens historie har man med Lukas som utgangspunkt løftet fattigdommen fram som et ideal.

– En slik romantisering av fattigdom gjorde at kirken ikke tok tak i de strukturelle årsakene til fattigdommen. Reformasjonen ga et oppgjør med den tanken at du ble særlig from av å leve i fattigdom og nød. Det er ikke så fremtredende i dag. Fattigdom løftes ikke fram som et ideal selv om ideer om nøysomhet og ansvarlig forbruk er viktige verdier.

I boka om kristendemokratiet peker han på at det er oppnådd mye for å redusere fattigdom i verden.

– Samtidig øker ulikheten innad i land samtidig som markedsfilosofien spiser seg inn på stadig flere samfunnsområder og i menneskelivet. Å arbeide politisk på et kristent verdigrunnlag innebærer også at man skal ha et kritisk forhold til markedsfundamentalismen, sier Lunde.

LES OGSÅ: – Noen steder kunne tjener vært oversatt annerledes, innrømmer bibeloversetter

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur