Kultur

Måtte slåss mot «scenedyret»

Sopran Marita Sølberg kan velge og vrake i operascener verden over. Nå gir hun ut debutplate med egne favoritt-arier – kjente og ukjente operaperler.

Hun er akkurat tilbake i hjemlandet etter suksess som Pamina (Mozart: Tryllefløyten) ved Los Angeles-operaen, nå er hun i gang med prøver på Puccinis Turandot i Bjørvika.

LES MER: Norsk opera for det internasjonale markedet

Nylig sang hun Mimi (Puccinis La Boheme) ved Wiener Staatsoper, og etter Turandot venter Richard Strauss' Vier lätzte Lieder i Edinburgh, Verdis Requiem i Oslo og Paris og to steder med rollen som Michaela i Bizets Carmen – hun husker ikke helt hvor...

Ettertraktet

Hun har et luksusproblem; det er blitt så mange forespørsler fra operascener verden over at hun har måttet ta permisjon fra soliststillingen ved Den Norske Opera & Ballett.

– Egentlig er jeg litt beskjeden, stjernestatus og kjendistilværelse har aldri vært noen drivkraft, forteller hun.

I mange år slet hun med sceneskrekk og angst, som sugde mye ekstra energi.

– Lenge plagdes jeg med mer nerver enn det som sunt er – før hver eneste forestilling. Men nå har jeg lært meg å beherske «scenedyret». Selv om jeg slet litt med høydeskrekk som Pamina på en bitte liten hylle langt oppe på veggen i Los Angeles-operaen, forteller hun.

LES MER: Mozart-operaene begynte som kirkemusikk

Karriere

Rollen som Mimi i Puccinis La Boheme i 2012 ga henne den norske kritikerprisen, og ble til et stort karriereløft.

– Det var en av drømmerollene, og det er bare hyggelig å bli knyttet til den. Liu i Turandot er også på favorittlisten, den står for tur nå. Jeg gleder meg til å synge den her i Bjørvika, sier hun.

To Richard Strauss-roller, Arabella og Danae, er to ønskeroller hun fortsatt har til gode. Men hun har også mye kirkemusikk og andre konsertopptredener på programmet.

Konsert og scene

– Jeg liker å ha bredde og variasjon i programmet mitt. I konsertrepertoaret får jeg mer fokus på selve musikken, men samtidig elsker jeg dramaet og det sceniske i operaen, sier hun.

Marita Sølberg elsker jobben sin – og har tenkt å holde på lenge.

Stemmebruk

– Nøkkelen til en lang karriere er å tviholde på sunn teknikk – som sanger er det helt avgjørende å bruke hode og forstand fra tidlig alder. Det krever disiplin, men den bevisstheten kan gi stemmen mange år ekstra. Nylig hørte jeg en sopran på 90 år, som fortsatt hadde en helt grei stemme. Du må kjenne deg selv, og tenke langsiktig. Det er ikke nok å synge pent. Suksess kan gjøre blind og bruker man ikke hodet og passer stemmen sin, kan en mulig karriere bli kortvarig. Det kan avgjøre om du kan holde på lenge eller ikke, sier hun.

Platedebut

Marita Sølberg har valgt både godbiter og mer ukjent repertoar på sin første soloinnspilling. Hun var litt redd for sviskedominans.

– Det er blitt noen hjertebarn og favorittarier. Men jeg vil vise et bredt spekter, ikke bare sviskene fra romantikken. Jeg ville ha med noe fra nyere tid, Rachmaninov er et godt eksempel. Jeg er veldig glad i pianokonsertene hans, og det storslåtte og inderlige finner vi igjen i operaariene. Det er hjertenært og gripende, fra litt nyere operarepertoar, sier hun.

Full støtte

Hun får ikke fullrost Operaorkesteret og støttespillere som sanger Anne Gjevang og orkestersjef Jørn Pedersen i arbeidet med innspillingen.

– De ser viktigheten av å dokumentere de kvalitetene vi står for her i huset. Og John Helmer Fiore er en fantastisk vokaldirigent. Han har stor evne til å møte sangernes utfordringer, ned til den minste frasering. Han er ikke bare en god orkesterleder, han kjenner mekanismene som henter ut det beste i hver enkelt sanger, forteller Marita Sølberg.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur