Kultur

Marthe Valle uttrykker avmakten gjennom salmen

– En salmestrofe kan være noe man klynger seg til, sier Hildur Eli Gryt. – Det er noe ­helende ved det å synge sammen, sier Marthe Valle. I dag åpner Norsk salmefestival.

Bilde 1 av 3

Første festival i 2017 ga mersmak. Andre utgave av Norsk salmefestival starter i dag med Marthe Valle med band i Bodø domkirke. Festivalens mål er å undersøke tone og tekst ved å prøve ut salmene i nye sammenhenger.

Måtte dette skje?

Marthe ­Valle har ikke bare gitt ut sju ­album, vunnet Spellemannpris, og turnert i Norge siden 2004. Hun har også samarbeidet med både Norsk Folkehjelp og ­Kirkens Bymisjon, og jobbet som helsearbeider både i Midtøsten og Hellas under flyktningkrisen. I Bodø domkirke synger hun også salmen «Herre, måtte dette skje» som er et klagerop med tekst av Jan Inge Sørbø og melodi av Ivar Jarle Eliassen.

HELE BYGDA SYNGER: Salmekveld nummer 200

– Jeg vil også si en del om t­roens verdi i møte lidelsen. Som sykepleier i solidaritets­arbeid har jeg møtt flyktninger i en ­situasjon som nå er verre enn ­noensinne. Fordi Europa har stengt grensene er det en rent menneskeskapt humanitær katastrofe. Jeg er opptatt av hva troen betyr i praksis i møte med mennesker som trenger vår beskyttelse. Teksten beskriver den avmakten jeg ofte føler på i dette solidaritetsarbeidet, sier Valle.

Eget språk

Hun sier hun er vokst opp i kirka og tror salmer har hatt mye å si for hennes forhold til musikk.

– Ord satt til musikk tror jeg er et helt eget språk som vi trenger der ord alene ikke strekker til. Derfor er salmer så viktige ved de store hendelsene i livet. Fra jeg var ung og begynte å synge i begravelser, la jeg merke til at når musikken kom, kom også ­følelsene. Det er noe helende ved det å synge sammen, sier hun.

LESTE DU: Marthe Valle intervjuet om sin tro

Å være bevisst det språket ­musikken faktisk er, ligger i bunnen av hennes musikalske virke.

– Jeg har mye å takke salmene for. Så mye av det salmene setter ord på er uforgjengelig tematikk enten salmene er 200 år gamle eller nylig skrevet, mener hun.

Livsledsager

Salmen som livsledsager er ett av festivaltemaene. Mandag fortalte den svenske lyrikeren Ylva Eggehorn her i avisen hvordan ­hennes ­salme «Vær ikke redd» er blitt til hjelp for mennesker i sorg. ­Salmen var skrevet til en rammet familie, og dikteren tok den fram igjen da hun ble bedt om å holde radioandakt morgenen ­etter Estonia-forliset i 1994. ­Siden ble den til hjelp for de mange som ble rammet av tsunamien i 2004.

– Helt siden den ble til, har den lyktes i å gi ord til det forferdelige, der det ikke finnes noen ord å si, sa Eggehorn.

LES OGSÅ: Ylva Eggehorn om katastrofehjelpen

Hildur Eli Gryt kjenner Eggehorns salme. Livsledsagertemaet kom opp fordi mange opplever at det er knyttet en salme til det meste av livet fra dåp til begravelse.

– På merkedager får salmen en viktig plass, særlig i krise og sorg, men også på gledesdager. Slik blir salmer en ledsager, en som følger deg hele livet. Salmen virker, derfor trenger man den gjennom livet, sier Gryt.

Dåp og død

Selv har hun en sterk opplevelse knyttet til Svein Ellingsens salme «Fylt av glede over livets under».

– Jeg stod der som mor i ­dåpen til ett av mine barn og hadde opplevd et dødsfall i nær ­familie. Da vi kom til verset med linjen ­«dåpens lys forblir når livet s­lukner», ble det voldsomst sterkt å stå der med et nyfødt barn i møte med sorg og død, ­forteller Gryt.

Gjennom hundrevis av salme­kvelder og gudstjenester har hun møtt mennesker som forteller at salmetekster som ikke hadde betydd noe, plutselig kan slå en skikkelig i magen når ­livet ­stormer.

– En far hadde mistet sin sønn og opplevde plutselig påske­salmene som kraftig meningsfylte. Slik kan de slå inn i livet når man virkelig trenger det. Jeg hørte Ole Paus si at salmer har berget forstanden for mang en fortvilet sjel, forteller Gryt.

Fredag er hun en av programvertene under salmekvelden der hele livsløpet får klinge gjennom salmesangen.

Nøkler til sjelen

Salme­dikter Eyvind Skeie opptrer i flere ­roller på festivalen. Han minner om at hver epoke opp gjennom ­historien har lagt sin livsfølelse inn i sine salmer. Derfor mener Skeie at salmediktningen aldri kan stoppe opp.

– Den aktuelle tolkningen av troen er forbundet med at vår grunnfølelse i tilværelsen ­endres, sier Skeie.

LES OGSÅ: Skrev salmer for barne-TV

Han låner begrep fra en dansk salmeforsker som betegner ­salmeordene som nøkler til våre følelsesrom. Når ordene flytter inn i disse rommene, er de ikke lenger bare salmedikterens, men er blitt felleseie med de som ­bruker salmene i sin livs­tolking.

– Foreningen av ord og tone evner å gå dypt inn i det følelsesmessige. Når det skjer som Gryt forteller om, at en salme i en gitt situasjon plutselig blir ny, så viser den sin gyldighet. Det er en magi i dette at gamle ord kan tolke en helt ny situasjon, mener Skeie.

Jeremia

På Salmefestivalen skal salmedikteren gå dypere inn i dette teamet i det han kaller et hymnologisk panorama. Han skal også bokbades, og lørdagens store begivenhet er nyoppsetningen av kirkespillet Jeremia. Det laget han i 1982-83 sammen med Trond Hans Farner Kverno. Da skuespiller og regissør Nils Ole Oftebro ble bedt om å være med å sette det opp igjen slik han gjorde den gangen, hadde han en vesentlig innvending: «Det er noe her som er litt 80-talls.» Skeie måtte gi ham rett.

– Hele bakteppet var fra den kalde krigen og ga assosiasjoner til Øst-Europa og Stasi. Det gjorde at vi nå har gjort om hele den dramaturgiske rammen, forteller Skeie.

Musikken er helt og fullt Kverno. Ingenting er endret ved notene når Bodø Kammerkor, Vocal Art, messingblåsere og solister dirigeres av Jon Fylling.

---

Norsk salmefestival

  • 3.-6. oktober ­arrangeres Norsk Salmefestival for ­andre gang.
  • Festivalen er et samarbeid mellom Kirkemusikksenter Nord, Kirken i Bodø, ­Kirkelig utdanningssenter i nord, Nord-Hålogaland bispedømme og Sør-Hålogaland bispedømme.
  • Første festival fant sted i 2017.

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur