Musikk

Mangler 
visjoner 
for norsk 
musikkarv

Musikk har ingen plass 
i ny Nasjonal bibliotekstrategi. 
– Truer norsk kulturarv, mener 
Norsk musikkbibliotekforening.

Frida Kristine Røsand, hovedbibliotekar ved NTNU og leder for Norsk musikkbibliotekforening (NMBF), holdt på å sette kaffen i vrangstrupen da hun leste Nasjonal bibliotekstrategi som kulturstatsråd Thorhild Widvey presenterte tidligere i høst. Hun fant ordet musikk kun to ganger i et dokument der bøker, tidsskrift, film og dataspill er behørig behandlet.

– Det står ikke ett ord om hva Kulturdepartementet vil gjøre for å sikre formidling og utlån av norsk musikk. Dette med­fører at denne delen av norsk kulturarv ikke lenger er tilgjengelig for hjemlån og i siste instans kan trues.

Erstattet

I 2012 ble innkjøpsordningen for fonogrammer – som siden 1985 hadde sikret innkjøp av ny, norsk musikk – 
erstattet av en publiseringsstøtteordning. Røsand ser fraværet av musikk i Nasjonal ­bibliotekstrategi som en bekreftelse på at Kulturdepartementet ikke prioriterer dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av norsk musikk.

– På bibliotekene i de store ­byene finnes det fortsatt gode musikkavdelinger. På mindre folkebibliotek med mindre budsjett, er det ikke nødvendigvis noen musikkavdeling og dermed vil enkelte befolkningsgrupper stå uten mulighet til å følge med på norske musikkutgivelser.

Røsand etterlyser en ordning for digitalt hjemlån, enten en strømmeløsning i regi av folkebibliotekene, eller for eksempel en løsning med tidsbegrenset, digitalt hjemlån.

– Hvis regjeringen ikke har en klar visjon for musikk i biblio­tekene, kan det også gå ut over musikkforskning og -dokumentasjon. Det er ikke alt som er tilgjengelig i strømmetjenester, og løsningene for såkalt metadata er for dårlig. Kort fortalt er det vanskelig å søke fram det du ­leter etter. Riktignok har norske ­musikkutgivere avleveringsplikt til Nasjonalbiblioteket, men det finnes eksempler på produksjoner som går under radaren, mener­ Røsand.

LES OGSÅ: Gamle romanserier leses fortsatt

Ivaretar kulturarven

Bjørg­ulv Vinje Borgundvaag, statssekretær i Kulturdepartementet, mener at bibliotekstrategien ivaretar musikkarven, selv om strategien ikke inneholder et eget avsnitt om musikk.

– Da innkjøpsordningen ble erstattet med publiseringsstøtte i 2012, var det i samråd med interesseorganisasjonene for norsk platebransje, FONO og IFPI, og Norsk kulturråd. Dette var en løsning bransjen selv ønsket.

Ifølge Borgundvaag er Nasjonalbiblioteket i gang med et forbilledlig digitaliseringsarbeid av den norske musikkarven.

– I samarbeid med blant andre­ NRK, er Nasjonalbiblioteket i gang med å digitalisere den norske diskografien. Nasjonalbiblioteket skal ivareta denne arven og jobbe for å gjøre det som er digitalisert tilgjengelig i folkebibliotekene. Dette er et stort og tidkrevende arbeid der det ikke minst er viktig at rettighets­havernes interesser ivaretas, sier Borgundvaag.

LES OGSÅ: En av fem bibliotekansatte er ikke borte likevel

Kjøper fortsatt inn

– For oss har det ikke noen særlig betydning at det ikke lenger finnes en innkjøpsordning for musikk. Vi er et stort bibliotek, med en stor musikkavdeling, og vi kjøper uansett inn ny, norsk musikk, forteller Ann Kunish, avdelingsleder for musikk ved Deichmanske hovedbibliotek i Oslo.

Men Kunish forstår at det blir vanskeligere å tilgjengeliggjøre utgivelser uten en ordning for ­digitalt utlån.

– Det vil derimot være veldig interessant for våre brukere hvis den nedlagte ordningen blir ­erstattet av et system for digitalt utlån av norske utgivelser. Det vi ser på nå, er måter å ivareta digital tilgang til norsk musikk for de som ikke har tilgang til strømmet musikk.

Heller Playstation

Alexander Ree, Andreas Ree, Jacob Stein-Elgesen og Ola Aamodt Vegger har øynene klistret til TV-skjermen i det nye spillrommet på ­Andebu bibliotek. De spiller fotballspillet Fifa 16.

– Vi har Fifa hjemme også, men her er det større skjerm og Playstation 4, forklarer Jacob Stein-Elgesen.

Låner dere noe på biblioteket, da?

– Jeg lånte en bok en gang, 
sier Andreas Ree.

– Ja, hvis vi kjeder oss kan vi låne en bok, bekrefter Ola Aamodt Vegger.

Men ingen av guttene har lånt musikk på biblioteket, og det virker­ heller ikke som om de bekymrer seg særlig over at ­regjeringen ikke legger opp til å få på plass noen digital hjemlånsløsning for musikk.

– Jeg bruker Ipad og Youtube eller Spotify, forklarer Alexander Ree.

LES OGSÅ: Bibliotekene er bekymret for lite penger i kassa

Lav etterspørsel

Biblioteksjef Jørgen Hovde i Andebu, forteller at de har kvittet seg med hele CD-samlingen. En av grunnene var at utlåns-CD-er i liten grad var etterspurt.

– Til å begynne med fikk vi noen spørsmål fra musikk­interesserte bibliotekbrukere, men nå har det blitt helt tyst. En periode hadde vi en avtale som gjorde strømmetjenesten Wimp tilgjengelig for brukerne, men til tross for markedsføring var det ikke mange som brukte tjenesten.

Hovde tror tiden for å låne CD-er er forbi, men mener en erstatning burde komme på plass.

– Jeg mener vi som bibliotek plikter å gjøre tilgjengelig flest mulige former for media, også musikk. I Danmark vet jeg at 
de, i hvert fall tidligere, har hatt et system for tidsavgrenset 
hjemlån av lydfiler. Noe sånt kunne kanskje vært en idé her til lands.

Sikre norsk kulturarv

– Det er trist at strategien ikke staker ut en erstatning for innkjøpsordningen, sier Linda Dyrnes, daglig leder i FolkOrg – en interesse­organisasjon som jobber for folke­musikken og -dansens kår i Norge.

– For å muliggjøre en utgivelse, hjelper det at det er mulig å søke Kulturrådet om publiseringssstøtte, men den bidrar ikke til å tilgjengeliggjøre musikken. Folkebibliotekene er for alle, og en ordning som sikrer hjemlån ville sikret at denne delen av norsk kulturarv er allment tilgjengelig, sier Dyrnes.

Statssekretær Borgundvaag i Kulturdepartementet påpeker at heller ikke med den tidligere innkjøpsordningen var målet at musikken skulle gjøres til­gjengelig for hjemlån for alle bibliotekbrukere.

– Formålet var, på samme måte som innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur, å sikre vilkårene for skapere av åndsverk som ikke har noe stort marked, og slik muliggjøre ­mindre kvalitetsutgivelser, sier Borgund­vaag.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk