Religion

Mange kjenner Fosse-
kraften

Når Jon Fosse skriver, er det mange som kjenner Fosse-kraftens religiøse strøm. Også fra landets prekestoler kan noen høre gjenklang av hans litterære tone.

Med sin diktning preger Jon Fosse ikke bare samtalen om tro, men også språket som brukes like inn på prekestolen. Påvirkningskraften skriver seg fra lenge før Fosse gikk inn i Den katolske kirke.

Det mener litteraturviter og teolog Rolv Nøtvik Jakobsen som er glad for at Jon Fosse er med på Vårt Lands maktkart.

Vårt Land presenterer nå den hittil mest omfattende kartlegging av hvem som sitter med makt og innflytelse i Tros- og livssynsnorge: Maktkartet.no.

På vår liste over de 100 mektigste står Jon Fosse. Les begrunnelsen her.

Kristus i naturen

– Hva er det med forfatterens forhold til natur?

– Gjennom hele lyrikken finnes det særlig en grunnleggende opptatthet av naturen som omgir oss, som av og til tolkes direkte som tegn på hvordan Skaperen er, men også hvordan Kristus er nærværende i naturen på en måte som er mulig å observere og sanse. Dette er av interesse for den nye opptatthet av skapelse og økologi, sier Nøtvik Jakobsen.

– Dette er det skrevet lite om. Det kan være uttrykk for et økologisk syn på skapelsen forankret i en treenig gudstro. Det vil kunne gi ro til den nødvendige omtenkingen av naturen som skjer i teologiske og kirkelige kretser når klimakrisen blir t­ydeligere og blir en viktigere del av det kirkelige livet.

Les også: Fosse skriver i adventskalender

Åndelig grunn

Fra Henrik ­Ibsen og Sigrid Undset til Hanne­ Ørstavik og Steinar Opstad – på ulikt vis har forfattere latt tro og tvil skinne gjennom i sine ­
tekster. Noen har vært tyde­-
ligere enn andre på egen tro og på sammenhengen mellom tekst og tro.

Jon Fosses tekster ga for noen bud om en vei inn i troen før det ble offentlig kjent at han var blitt katolikk. Da Vårt Lands litteraturkritiker Eskil Skjeldal leste Fosses Andvake-trilogi, kjente han en nærhet til det bibelske uten at sitater kunne knyttes til det. Han ble tiltrukket av det han kaller «en åndelig grunnstemning i Jon Fosses univers».

Les også: Fosse dikter med Wergeland

Outsideren

Rolv Nøtvik ­Jakobsen er nå seniorrådgiver ved Bispemøtet. Teologen kom fra stillingen som førstebibliotekar ved NTNU. Han har skrevet artikler om religiøs undring og kristen tro ikke bare i Fosses tekster. «Frå tabu til bølgje» hadde som tittel på en artikkel i tidsskriftet Kirke og kultur.

Han omtaler Fosse som en stor, litterær kraft og et referansepunkt selv om han nærmest gjør mye for å unngå en slik posisjon.

– At han er en slik uavhengig outsider, bidrar til at han blir oppfattet som en troverdig stemme. Han virker i utkanten, og vil aldri søke posisjoner, sier Jakobsen.

Les også: Gud i samtidslitteraturen

Brukstekster

Han mener overraskende mange opplever at Fosses dikting taler direkte til dem. Fosse sier selv at han alltid har vært opptatt av mystikk og en søking etter å komme til rette med spørsmål om de store tingene og om Gud.

– Likevel er skrivemåten så enkel og tydelig og samtidig oppfattet som stor og nyskapende av litteraturkjennere, sier Jakobsen.

Enten Fosse skriver romaner, fortellinger eller dikt, er det noe folk leser og får mye ut av. Han har skrevet Nattsalme som er med i salmeboka.

– Diktene er brukstekster slik dikterne Olav H. Hauge og Rolf Jacobsen skrev, sier han.

I diktet «Eit andlet opnar seg» hører man kanskje klangen av den aronittiske velsignelse «Herren la sitt ansikt lyser over deg»:

det store andletet bøyer seg ned

mot oss

og andar sin vind

inn i oss

og vi andar og andar

det store andletet

og vi skjønar

sjølv om vi ikkje ser

Paradoks

Påvirker språket: Dikteren Jon Fosse preger ikke bare samtalen om tro, men også språket som brukes like inn på prekestolen, mener litteraturviter og teolog Rolv Nøtvik Jakobsen.

Fosse har sagt at han måtte vende ryggen til bedehusfolket. Etter en lang vandring finner han seg til rette på bakerste benk i Den katolske kirke. Stadig mer opptatt av mystikk og av Kristus-nærværet i menigheten. Den tidligere prekenlærer Nøtvik Jakobsen tar et forbehold om at det kan skyldes en samtidighet i fenomener når han synes å høre Fosse-språk ikke fra bakerste benk, men fra prekestolene.

– Jeg tror predikanter og teologer er påvirket av hans skrivemåte. Du kan høre en tone som er enkel og insisterende, samtidig forståelig og poetisk. Det har gitt ham en høy stjerne blant yngre teologer og prester, mener Jakobsen.

Han sier det er vanskelig å påvise, men mener å høre en etterklang av Fosse i prekener og i nyformulerte bønner. At han er forfatternes forfatter er godt dokumentert. Jakobsen peker på Lars Petter Sveen som i den kritikerroste romanen Guds barn tar opp den grunnleggende arven i skrivemåten.

«Lysande mørker»

Da Oslo domkirke skulle gjenåpnes i 2010, ønsket de seg et diktverk med tilknytning til kirken og med noe dypt menneskelig og personlig.

– Vi ønsket oss også noe som både kunne språksette og gi verdighet til vår eksistensielle fattigdom, til livets iboende mørke, forteller Elisabeth Thorsen, 
ledende domkirkeprest.

Det ble til Jon Fosses tekst Lysande mørker som er skrevet til Saligprisningene som du finner på kirkens bronsedører. I for­ordet til det lille heftet parafraserer Thorsen Fosse, og skriver: «Gud er det som står og står og står og står der.» Selv har Thorsen ikke tenkt over om Fosses språk har påvirket hennes eget eller andres direkte.

– Men slikt skjer kanskje ubevisst. Jeg tror kanskje han har gjort det lov å være insisterende på eksistensielle og essensielle ting i livet, sier hun.

Les også: Mine bøker er bønner til Gud

Under teologistudiet opplevde hun mye ironi rundt det de skull­e formidle av åndelige sann-
heter.

– Jeg møtte en paradoksal forlegenhet knyttet til det å snakke om tro, og en ganske uoverkommelig avstand mellom teologiens utgangspunkt og livet her og nå. Jeg tror Jon Fosse har hjulpet meg til å finne ord for det eksistensielle alvoret og mot til å stå i det alvoret uten den ironiske avstanden. Jeg opplever at han går veldig nært livet og nært det som har med tro og tvil å gjøre. Han går rett inn til beinet, og det er jeg nok absolutt inspirert av, sier Thorsen.

Nesten naiv tillit

Eskil Skjeldal skrev samtaleboka Mysterier i trua. Hos Fosse møtte teologen Skjeldal det han kaller et resonansrom for de akademiske diskusjonene. Samtidig fascineres han av det han kaller ­Fosses barnlige, nesten naive, tillit til Gud og en åpenhet til troen. Bak ordene hos Fosse mener flere å se en annen virkelighet, en ­religiøs dimensjon som ligger og gir ­mening.

– Det er noe med gjentakelsene, en nesten liturgisk, messende stil. Fosse sammenligner da også skrivingen sin med å be, forteller Skjeldal.

Vårt Land presenterer nå den hittil mest omfattende kartlegging av hvem som sitter med makt og innflytelse i Tros- og livssynsnorge: Maktkartet.no.

På vår liste over de 100 mektigste står Jon Fosse. Les begrunnelsen her.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion