Kultur

– Torbjørn Greipsland, du har redigert boken «Helt til jordens ende» – fortellinger om norskamerikanske misjonærer. En anonym skare?

– Ja, nå er den ikke helt anonym lenger – det er derfor jeg, sammen med andre, har skrevet. Det forundret meg, da jeg begynte å lete, at historieskriverne har glemt det store misjonsengasjementet i det norske Amerika. Du finner ikke ett ord i sentrale historiebøker. Det er underlig, siden kristenliv og misjon var en integrert del av samfunnet den gangen – for hundre år siden og fremover. Jeg mener det burde vært naturlig å skrive historien om dem som dro ut og dem som kom hjem, det angikk jo hele det norskamerikanske samfunnet. For kirkemedlemmer og andre ble invitert inn, ikke bare til lutefiskmiddager, men når det i det hele tatt skjedde noe i kirken.

– Nå har Edvard Hoem levert fjerde bind i sin utvandrerserie, Liv andre har levd – der følger han dem som reiste, bygde, dyrket, reiste kirker og dannet menigheter. De fant seg til rette 
eller de kom hjem igjen – det er dokumentasjon, er det ikke?

– Det er fenomentalt, han forteller med en livfull penn og en fantasi som i hvert fall ikke jeg har – om livet i det norske Amerika. Og her følger kirkebyggingen folkene. Du må huske at de norske utvandrerne dannet 6-7.000 menigheter der de slo seg ned! Mange tror meg ikke på det. Men det var bare de lutherske – med frikirkene i tillegg blir tallet enda høyere. Jo, Edvard Hoem forteller frodig, og det også om kirkene de reiste. Men det er fiksjon, uansett hvor autentisk det kan virke. Hoem selv understreker det. Men at han har 
detaljkunnskap om hva som foregikk, det skal det ikke være tvil om.