Maner til allsangkamp

– Stort sett er det stinn brakke i kafé Henrik, forteller Vegar Sandholt, som er initiativtaker til allsangkveldene på Eidsvoll.

Her synges det fra den gamle Skolens sangbok, ofte omtalt ved navnet til mannen som skapte den, overlærer Mads Berg.

Vårt Land skrev i går om stafetten som pågår i disse dager, der unge og gamle over hele landet synger Skolens sangbok fra perm til perm. På Eidsvoll har man allerede erfart hvilket engasjement klassikeren skaper.

Folkekrav

I 2014, da det var hundre år siden førsteutgaven av Mads Berg kom ut, holdt de den aller første allsangkvelden på Kafé Henrik.

– I utgangspunktet skulle vi ha ett arrangement, men det er nærmest blitt et folkekrav om å fortsette. Så jeg har satset på at vi skal komme igjennom hele skolens sangbok - før vi eventuelt begynner på et nytt prosjekt, sier Sandholt, som har gått i bresjen for prosjektet sammen med organistkollega Ulf Nilsen.

I dag er de kommet halvveis i boken, og holdt nylig sin
åttende sangkveld.

Vanligvis rekker de om lag 20 sanger. Sandholt introduserer da forfatter og komponist for hver av sangene, og forteller i blant historier knyttet til dem. Deretter synger de, mens Nilsen akkompagnerer og improviserer.

LES MER: Sangboken som bygget landet

Syngende folk

– Som tidligere dirigent av Domkirkens guttekor møtte jeg gutter til prøvesang som ikke har sunget før, ikke hjemme, ikke i barnehagen og ikke i skolen. Det maner til kamp for allsangkulturen i Norge, sier Sandholt til Vårt Land.

Han mener forordet til førsteutgaven, som kom ut i 1914, burde være like aktuelt i dag. Her skrev Mads Berg:

«De gamle folkeviser og stev bærer bud fra en tid da sangen her i Norden levde frisk paa folkemunde. Det var at ønske at vi igjen kunde bli ‘et syngende folk’, som langt mere end nu søkte glæde og adspredelse i den sang- og melodiskat vi eier. Kan denne sangbok i nogen grad bidra hertil, er hensigten opnaadd,»

– Med et allsidig utvalg norske sanger er Mads Bergs skolesangbok en kulturskatt og den har vært en formidler av den norske sangskatten, og ved å gi skolebarn felles kunnskap om norske sanger har den vært ansett som et element i den norske nasjonsbyggingen. En journalist sa til meg at en ikke kunne snakke om slikt i vårt pluralistiske samfunn, men jeg støtter meg på Kong Haralds sammenlikning med et tre, sier Sandholt:

– Jo dypere våre røtter strekker seg ned i vår egen kultur, jo lettere kan vi møte de vinder og stormer som måtte komme og jo tryggere vi er på vår egen kultur, jo lettere kan vi møte andre kulturer.