Maner Kristen-Norge til kampen mot rasisme

– Vi må ikke være naive! Rasistiske ideer lever godt blant oss i Norge. selv om brutaliteten ikke er så eksplisitt og fysisk som i USA. Det sa Ronald Mayora Synnes i sin appell i Kristiansand fredag.

En ringerunde blant kristne organisasjoner i Norge viser at George Floyds død har tent et sterkt engasjement – også politisk. Om ikke alle er klare for å gå i demonstrasjonstog, er fordømmelsen av politiets handlinger entydig.

Samtidig peker flere på at hendelsen står i en sørgelig sammenheng av strukturell rasisme, og flere deler Ronald Mayora Synnes' oppfatning om Norge ikke er uten rasisme selv om den ikke kommer like brutalt til uttrykk her.

Ikke bare de andre

Synnes er postdoktor ved Universitetet i Agder og førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen. Fredag holdt han en appell ved solidaritetsmarkeringen i Kristiansand.

– Vi må alle ta et oppgjør med oss selv. Det er ikke bare «de andre» som kan ha rasistiske holdninger og fordommer, det har vi alle. Rasisme er ikke medfødt – det er lært - og det er vanskeligst å avsløre hos oss selv. Så lenge vi ikke bevisstgjøres på egne holdninger, kommer den institusjonelle rasismen til å leve i fred, sa han.

Rasismefri sone

Ingunn E. Ulfsten er daglig leder i Pinsebevegelsen i Norge. Det smerter henne å følge utviklingen i USA. Også hun peker på at mange dessverre opplever rasisme i Norge hver dag.

– Vi bør slutte å stikke hodet i sanden – og gjøre det vi kan for å stoppe rasisme i vårt eget samfunn. En av våre ungdomsledere, som selv er mørk, oppfordrer oss som kristne ledere til å være ekstra våkne for flerkulturelle i menighetene og hva de kan støte på i sitt daglige liv av rasisme. Menighetene burde være rasismefri sone og en stemme mot rasisme, sier hun.

Hun minner om at den moderne pinsevekkelsen ble startet av William Seymour, som var sønn av en slave.

– For ham var kampen mot raseskillet vel så viktig som at folk skulle tale i tunger, sier Ulfsten.

Små glimt av håp

Lemma Desta i Norges Kristne Råd er prosjektleder for flerkulturelt kirkelig nettverk.

– Jeg reagerer med både harme og glede, med sorg og et lite håp om at begeret kanskje endelig er fullt. Kanskje er det endelig en liten sjanse for at afro-amerikanere kan oppnå den rettferdighet de har kjempet for i generasjoner. Samtidig er jeg sterkt i tvil om de politiske aktørene er i stand til finne allianser og vise den besluttsomhet som må til for å føre en samlet kamp mot rasisme, vold og urettferdig behandling av mennesker, sier han.

Han håper spesielt vestlige kristne nå erkjenner dybden av problemet og begynne å handle.

– Jeg ber til Gud om at menneskeheten våkner, og endrer de enorme urettferdighetene, både de bevisste og de ubevisste, sier han.

Lytte og lære

Ann Kristin van Zijp Nilsen i misjons- og dialogorganisasjonen Areopagos ser også parallellen til Norge.

– Jeg må selv lytte og lære av erfaringer av rasisme for å avdekke den rasisme som jeg selv er en del av. Som hvit majoritet har vi privilegier vi knapt forstår. Vi trenger aldri bekymre oss for hva hvitheten vår innebærer, vi settes ikke i bås eller blir trakassert på grunn av den. Det krever en stor innsats å endre disse dype strukturene. Derfor må vi først og fremst se på oss selv,. Hverdagsrasisme finnes også i Norge, og den er ikke alltid lett å få øye på for oss som ikke rammes av den, sier Nilsen.Hun peker på tre viktige norske bøker som kan hjelpe oss til å se den: Guro SibekosRasismes poetikk, Sumaya Jirde AlisIkkje ver redd sånne som megog Camara Lundestad JoofsEg snakkar om det heile tida.

Både Synnes og Nilsen mener det er opp til den enkelte å orientere seg politisk og bruke sin stemme for å støtte politikere som jobber mot rasisme, polarisering, likhet, rettferdighet og enhet.

Noe å glede seg over

Andreas E. Masvie er journalist i Minerva, og han er tilknyttet tenketanken Skaperkraft, hvor han er redaktør for tidsskriftet Mentsch, som nylig lanserte sin første papirutgave.

– Det er strukturell rasisme i USA, sier han, men han vil korrigere påstanden om at den er overalt og at det ikke blir bedre.

– For eksempel antyder tilgjengelig statistikk at antallet svarte om drepes av politiet stadig faller. Dette er noe å glede seg over, samtidig som vi skal la oss opprøre over at det ikke er enda bedre, sier Masvie.

Han er bekymret over det han ser som en tiltagende gjennompolarisering av USA og tror en reell fremmedgjøring og fiendtliggjøring forklarer en del av drivkraften bak demonstrasjonene.

– Hva kaller dette oss til å gjøre rent politisk?

– Jeg er usikker til hvilken grad det er politisk handling som kreves; jeg tror det som kreves er veldig mye vanskeligere å oppnå. Det grunnleggende problemet er nevnte polarisering, som går hånd-i-hånd med fremmedgjøring og fiendtliggjøring. Dette problemet løses først når mennesker kommer sammen og danner relasjoner med hverandre. Det er ikke mulig å elske hverandre uten faktisk å kjenne hverandre.

Masvie er usikker på hva demonstrasjoner i Norge kan oppnå. Han tror det eneste reelle botemidlet er «å bryte ned og ut av segmenteringen som også preger vårt eget samfunn».

LES OGSÅ:

• – George Floyd ville hjelpe ungdom

• Prest: Vi trenger et annet land

• Preses: Vi får ikke puste

---

Fakta:

---