Teater

Macbeth-året

Er det noe i tiden som har gjort Shakespears dystreste stykke så brennaktuelt?

Det handler om en maktsyk mann som når han først har begynt, ikke slutter å drepe. Bak ham står ingen forbløffet kvinne, men den iskalde Lady Macbeth og trekker i trådene. Allerede i april i år var Shakespeares tragedie Macbeth aktuell, både som krimroman og opera. I høst har stykket blitt satt opp på Det Norske Teatret og formidlet som hørespill.

Politikk

Det er fristende å tenke seg at vi vender oss mot Macbeth, fordi vi kjenner oss igjen i stykket.

Macbeth er kanskje mer aktuelt enn noen sinne. Vi lever i en tid hvor makten er overordnet, og hvor individet egentlig ikke har noen sjanse, sa den argentinske regissøren Daniel Bohr til Vårt Land i våres. Han sto bak oppsetningen av Shakespeares stykke fra 1606, med Verdis musikk fra 1847, på Opera Bergen.

I Jo Nesbøs krimroman er Macbeth en mellomleder i politiet. Han dreper byens redelige politimester Duncan, og overtar makten i byen sammen med kjæresten Lady. I begge tilfeller knyttes Macbeth til moderne politikk.

Bønner og linser

Å se framveksten av populisme og vite at ledere som Trump, Putin og Bolsonaro står ved roret, kan vel få noen og enhver til å føle at vi er ombord et synkende skip.

Det er allikevel grunn til å spørre seg hvor pessimismen vi kjenner på kommer fra. Her må vi sortere bønnene fra linsene i god Askepott stil: En del av mismotet er nok en sunn reaksjon på urett, og til en viss grad kan denne pessimismen ha maktkritikk og motstand i seg. Den andre delen, som er den mest lammende, er det gjerne makten selv som fyrer oppunder for å skape fiendebilder.

Ondskap uten rot

Når vi ser eller hører Macbeth, må vi huske hva som skyver ham utfor skråplanet i første omgang: Beskjeden om at han må gå over lik for å vinne fram, meddeles av hekser. Shakespeare lar det stå åpent om de overnaturlige vesenene i det hele tatt finnes, annet enn i Macbeths hode. Sånn sett kan heksene tolkes som en manifestasjon av pessimisme uten rot i virkeligheten.

1. september hadde tragedien premiere på Det Norske Teatret, i Edvard Hoems oversettelse. På det blanke scenegulvet flimret speilbildene, som om de spurte: Når er noe sant, og av betydning? På denne måten understreket oppsetningen det marerittaktige ved tragedien.

Radioteateret kastet seg på bølgen en drøy måned senere. Hørespillet åpner med at heksene møtes: «Rett er vrangt og vrangt er rett,» sier de. Heksene er det som vrir på virkeligheten uten selv å være bundet av den.

Pessimisme

Om 2018 har stått i Macbeths tegn, bør det ha gitt oss anledninger til å tenke over hva som driver ondskapen fram. Svaret ligger i alle fall delvis i heksene, og hva de kan være uttrykk for i vår tid, være seg sladderpressen, hatretorikk eller konspirasjonsteorier.

Det er lett å mistenke håpet for å være livsfjernt. Men Macbeth viser oss at pessimismen ikke er mer sann, mer velfundert eller realistisk. Og til forskjell fra håpet, har den ikke oppdriften til det gode i seg.

Det mulige

Om Macbeth er en av Shakespeares dystreste tragedier, er En midtsommernattsdrøm kanskje av hans lystigste komedier. Forløpig er de eneste jeg har sett tegne seg til komedien, avgangstudentene i teater på KHiO. Det spørs om vi kan vente oss En midtsommernattsdrøm-året 2019. Men Sullivan Nordrum, som har regien på bachelorstudentenes oppsetning, skriver: «Stykket vårt handler om å la seg rive med til noe umulig. Fordi troen på det umulige forandrer det mulige. Det handler om teater.»

Det kan også handle om politikk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Teater