– Lytt til barna når dere leser

Hva gjør kunst med oss? Hva gjør litteraturen med leserne? Og hva skjer når barn og voksne leser sammen? Professor emerita og mangeårig Gyldendal-redaktør Irene Engelstad har levd med bøker­ hele livet.

– Å lese med barna er å hjelpe dem å se andre mennesker og verden rundt seg med undring og innlevelse, sier hun.

Felles arena

Skuespiller Thea Elisabeth Skallevold møter ungdomsskoleelever med et teaterstykke om mobbing og sorg.

– Vi opplever ofte at både unge og lærere er berørte. Det er godt for den videre samtalen, sier hun.

Anne Skaret har forsket på hva som skjer når litteratur og annen­ kunst formidles i skolen slik det skjer i regi av Den kulturelle­ skole­sekken.

– Å gi alle elever tilgang på kunst er viktig fordi ikke alle får møte det på fritida. Samtidig er skole plikt, og da blir kunstopplevelsen også det. Det i seg selv er en etisk utfordring, sier Skaret.

LES OGSÅ: Bøker som lindrer

Et eksempel er teaterstykket 7 minutter over 12, som Skallevold spiller.

– For noen kan det kanskje være vanskelig å se et stykke sammen med klassekamerater som handler om alvorlig syke foreldre hvis man har syke foreldre selv, sier Skaret.

Hverdagslige ord

I dag deler Engelstad, Skallevold og Skaret sine innsikter på et ­seminar om etikk og litteraturformidling for barn og unge, i regi av Norsk Barnebokinstitutt. Her blir det blant annet ­illustrert at etikk ikke bare er noe som kan møte oss i teksten og i de mennesker og skjebner som møter oss der. Det kan også ligge i formidlingen.

Engelstad knytter litterær etikk til hverdagslige ord med sanselige referanser, som å lytte og å se, eller til følelser og kognisjon; være innlevende, undre, fantasere, anerkjenne, elske, skamme seg, avsky og liknende. For henne er det ikke opplagt at hun sammen med barne­barn velger å lese Gro Dahles bok ­Sesam sesam om barn som opplever porno. Hun opplever at Gro Dahles bøker er mer enn vanlig utforskende.

LES OGSÅ: Bedre uten ord

– De flytter grensene for hva vi er vant til i barnebøker. Å velge bøker er viktig. Skal man lese Sesam sesam for barn man ikke tror har sett porno? Skal det være deres introduksjon? Det er jeg usikker på. Det er dessuten vanskelig å tenke seg at det er en bok som interesserer ti–elleveåringer. Er det ikke et litt for barnslig uttrykk? Slik må man bruke kritisk skjønn. Og så er det viktig å snakke videre, og ikke slutte der boka slutter, sier Engelstad.

God usikkerhet

Når skolen får besøk av teateret, kan det oppstå en usikkerhet. Den kan være av det gode slaget. Om mottaker­apparatet fungerer, gjør det ikke noe at elevene får et krevende innhold. Tanken på møtet med elevene var med helt fra Skallevold startet arbeidet med å lage teater av Patrick Ness sin ungdomsroman Monsteret kommer.

LES OGSÅ: Hjelper deg å snakke med barn

– Vi tar også kontakt med skolen i god tid. Er noen elever i en slik situasjon at de har syke foreldre, må det være rom for å samtale. Det må være lov å la være å se forestillingen. I motsetning til når man leser en bok, kan man i en felles teateropplevelse føle seg eksponert overfor klasse­kamerater, sier Skallevold.

Stopp og lytt

Samtalen kan også være en avgjørende del av leseopplevelsen. Engelstad opplever at barnet selv stopper lesningen for å fortelle hvem det er hun vil være i boka.

– Å lese for barn inviterer også til samtaler og å stoppe opp når man leser. Hva tenker du om det? Jeg vil være den personen, sier det lille barnet. Noen bøker legger opp til spørsmål. Ellers synes jeg man må lytte, sier hun.

LES OGSÅ: Å snakke med barn om porno

Barnet vil ikke alltid svare på det de blir spurt om, heller ikke i ungdomsskolen. Skallevold opplever at det virker mot sin hensikt å be de unge om ­reaksjoner. Ofte kommer de unge likevel og forteller om sine opplevelser av mobbing og sorg.

Skaret har sett på en rekke ulike skolesituasjoner og opplever at både utøver og lærere tar kunstmøtet på alvor.

– Likevel kan det oppstå situasjoner en ikke var forberedt på. Det er litt risikabelt med kunst, sier hun.

Innlevelse

Da Irene Engelstad hadde lagt nærmere tre tiår bak seg som redaktør i Gyldendal forlag, støtte hun på den amerikanske filosofen Martha Nussbaums teorier. Hennes bøker har fulgt henne det siste tiåret. De framhever hvor viktig litteratur og kunst er for demokratiet, og at det kan utvikle oss som verdensborgere.

– Hun hjalp meg også til å tro på at jeg i mine mange år som redaktør og som litteraturforsker hadde hatt viktig oppgaver, sier Engelstad.

– Hva i tenkningen hennes traff deg?

– At diktningen gir oss muligheter for å leve oss inn i det som er annerledes, det fremmede, og samtidig også kunne møte det gjenkjennelige i den andres sårbarhet. På den måten kan vi bli bedre mennesker og utvikle vår etiske tenkning. Vår sårbarhet er grunnlag for å utvikle godhet og kjærlighet, men den kan også føre til at vi vil forsvare oss og benekte denne sårbarheten, og da vender vi oss vekk i avsky, skam, utstøting av den andre, sier hun.

Engelstad framhever også Nussbaums avvisning av et ­absolutt skille mellom fornuft og følelser.

– Tvert om hevder hun at ­følelser er – eller kan være – rasjonelle. De er ikke blinde krefter, de hjelper oss å ta valg, de er intelligente og har en etisk verdi. Litteratur, som estetisk uttrykk, vekker sansene og følelsene, og kan slik utvikle vår emosjonelle kompetanse, sier Engelstad.