Nattnød kan kalles et fødselsdikt, og handler om tvekampen mellom mor og barn, gjennom rystelsene fødselen påfører dem begge. Som mann blir jeg i den sammenheng et slags vitne, selv om det å være fysisk tilstede under en ­fødsel innebærer å oppdage livets blodige mirakler på nytt. Forfatteren kommer meg tidlig i møte med forsonende ord: «jeg ser på barnet/ ser alle ­verdens barn/ gjennom dette/ alle foreldres barn/ på dette stellebordet/ et verdensbarn / av millioner/ et diktet barn».