Lukket filmvisning for 22. juli-berørte

9. mars har Erik Poppes film om massakren på Utøya premiere. Særlig for berørte kan den være en sterk påminner om vonde opplevelser og erfaringer. Snart har alle berørte som ønsker det hatt anledning til å se filmen på lukkete visninger som har vært arrangert en rekke steder i landet. Filmen er ennå ikke ferdig, og det har vært viktig for filmprodusenten at alle berørte har hatt anledning til å se filmen.

– Det har gått rolig for seg, sier Lisbeth Røyneland som er styreleder i Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli. Selv mistet hun datteren Synne på Utøya 22. juli 2011.

Fire råd

I samarbeid med ­Nasjonalt ressurssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) har Støttegruppen utarbeidet generelle råd for de som vurderer å se filmer som omhandler 22. juli. En intern versjon av disse rådene er laget for Erik Poppes film.

De som vurderer å se denne og andre filmer som kommer, rådes til å tenke nøye gjennom hvorfor de vil se og hvordan de bør forberede seg.

– Filmen er ikke en dokumentar og gir ikke nye svar på hva som skjedde. Det er heller ikke nødvendig å se filmen for å kunne støtte andre rammede. Om man pleier å reagere kraftig når man blir minnet om hendelsene på Utøya kan det også skje når du ser filmen, heter det på nettstedet.

Helt konkret er rådet å sette seg nær en utgang og sørge for å ha noen med seg. Slik har også opplegget vært for de lukkede visningene. For enkelte har det blitt for tøft, og de har valgt å ikke se hele filmen. I samarbeid med Røde Kors, Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress (RVTS) og kommunene har det vært folk til stede som man har kunnet snakke med. Enkelte av dem er ressurspersoner som har vært med helt siden det ­første hjelpesenteret ble etablert på Sundvollen.

LES KOMMENTAREN: Kvar går dei etiske grensene når ein lagar film om terrorhandlingar som ligg nært oss i tid?

Takker nei

Nå gjenstår noen få visninger. Oppmøtet har variert fra noen få til rundt 80 frammøtte.

– Mange skjermer seg mot å se filmen, og det synes vi er bra. Andre vil vite hva som kommer og tenker at de vil være best ­mulig forberedt. Selv liker jeg å være forberedt, og derfor valgte jeg å se filmen, sier Røyneland som ikke vil gå nærmere inn på inntrykkene fra filmen.

– Men den er sterk og virkelighetsnær. Den har fokus kun på ungdommene på Utøya. ­Gjerningsmannen er ikke med i filmen. Filmen tar oss tilbake til dem det gjelder. Nå har det vært mye diskusjon om ankesak og minnesteder. Jeg mener at oppmerksomheten bør komme tilbake på det som skjedde den dagen slik at det ikke blir glemt, sier Røyneland.

Hun er glad for at læringssentrene både i Oslo og på Utøya forteller historiene til de politiske ungdommene. Hun roser også de 15 fylkeslagene som har jobbet godt for å få til visningene for Støttegruppens medlemmer i hele landet.

– Paradox film og Erik Poppe har også stått på for å få til så mange visninger som mulig, sier Røyneland.

Undersøkelse

Hvordan en slik filmopplevelse vil virke inn på de berørtes helsetilstand, er det vanskelig å si noe generelt om. I neste månedsskifte skal Støttegruppen iverksette en ­undersøkelse blant de etterlatte og berørte.

– Jeg føler meg litt usikker på hvordan tilstanden er nå. ­Tallene som myndighetene har, begynner å bli gamle. Derfor vil en spørreundersøkelse i løpet av våren forsøke å kartlegge dette, sier Røyneland.