Kultur

Lovsangen samler og ­splitter

Mange norske menigheter bruker musikk ­inspirert av de store internasjonale lovsangstrendene. Det går på bekostning av mangfoldet, mener musikalsk leder i Majorstua Pluss.

– Vi spiller ikke Hillsong-lovsang hos oss, for vi ønsker å bevare det tonale og tekstlige mangfoldet fra salmemusikken, sier ­Runar Netland, musikalsk leder i ­Majorstua Pluss.

– Vi bruker lite salmer. Grunnen til det er at vi ønsker å være tilnærmelige for de som ikke går i kirken, sier kreativ leder i Hillsong Norge, Caroline Årsvold.

Visjoner

De er begge nyansatt med ansvar for musikken i hver sin menighet med ungt nedlagsfelt, men har ulike syn på hva slags musikk som bør velges. Netlands visjon om å droppe moderne lovsang og heller bruke­ salmeboka flittig er uvanlig i unge menigheter, forteller han.

Lovsangsgiganten Hillsong har nå inntatt Norge ved å ta over de ni pinsemenighetene som tidligere het Intro. I tillegg er Hillsongs lovsanger, og lignende moderne musikkprofiler, å finne i mange andre norske menigheter.

Bør musikken og budskapet ha en gjenkjennelig og tilgjengelig innpakning, eller går den moderne lovsangen for mye på bekostning av tekstlig og tonalt mangfold?

LES MER: Megakirken Hillsong får ankerfeste i Norge

Savner variasjon

– Det er flott at det skrives mye ny kristen­ ­musikk, men jeg savner variasjonen i moderne lovsang som vi finner i salmetradisjonen, sier Netland. Han synes mange av de mest brukte lovsangene er gjentagende, for like hverandre og har lite variasjon i melodier og akkorder.

Musikalsk leder i Majorstua Pluss, Runar Netland, mener moderne lovsang går for mye på bekostning av tekstlig og tonal variasjon. Her i aksjon som trommeslager på en gudstjeneste for unge voksne.
Musikalsk leder i Majorstua Pluss, Runar Netland, mener moderne lovsang går for mye på bekostning av tekstlig og tonal variasjon. Her i aksjon som trommeslager på en gudstjeneste for unge voksne. Foto: Privat

I Majorstua Pluss, en kirke for unge voksne i Oslo som drives av Den norske kirke, forsøker han å bygge videre på salmetradisjonen og gjøre den mer tilgjengelig. Dette ved å gi salmene en mer moderne innpakning, uten å ta bort salmenes varierte akkorder og tonespråk.

– Det er også viktig at tekstene favner flere deler av livet, og ikke forenkler unødvendig mye. Noen ting er litt vanskelig å dekke på tre verselinjer, sier Netland.

Felleseie

David Andre­ Østby leder lovsangsarbeidet i ­Filadelfiakirken Oslo, og har ­skrevet en rekke populære lov­sanger.

Da David Andre Østby (bildet) fremførte sin første egenskrevne lovsang i en pinsemenighet for tjue år siden, var moderne lovsang noe nytt i norsk sammenheng. I dag leder han et lovsangsarbeid med 150 medarbeidere i Filadelfiakirken og har vært en sentral figur innen kristen musikk de siste ti årene.

– Moderne lovsang har blitt et felleseie for kristne fra alle kirke­samfunn, og brukes i lutherske menigheter så vel som pinsemenigheter, sier Østby, som har skrevet velbrukte lovsanger som «Gi meg Jesus» og «Strømmer av Nåde».

Han tror den raske endringen de siste 20 årene skyldes at karismatiske frikirker ofte har hatt en pragmatisk tilnærming til musikk, og justert uttrykket i takt med sekulære trender og erfaringer om hva som fungerer godt i menighetene. Dette kan også henge sammen med at de er små organisasjoner, og mindre byråkratiske enn store trossamfunn.

LES MER: Vingeklippet av lovsangen

Bruksmusikk

Østby sier han ofte hører kritikken som hevder moderne lovsang er repeterende og banal, men selv poengterer han at lovsang er bruksmusikk. Målet er å nå så mange mennesker som mulig, med enkle tekster og melodier som er lett å henge med på.

– Går tilgjengeligheten i sangene på bekostning av tonalitet og tekst?

– Ja, det må man erkjenne at det gjør, men her har vi sett en positiv utvikling de siste årene. Tekstene har blitt rikere, versene blitt flere og repetisjonene blitt færre.

Hvilken innpakning lovsang har er egentlig sekundært, for musikken er først og fremst rettet mot Gud, mener Østby. Han tar ofte i bruk salmer som omarrangeres til bruk i Filadelfiakirken Oslo, men forteller at musikkvalg alltid er gjenstand for diskusjoner.

– Sanger er både noe som samler oss, men dessverre også noe som splitter. Både på tvers av og innad i menigheter.

Massene

Caroline Årsvold i Hillsong kjenner seg ikke igjen i kritikken mot moderne lovsang som ensformig.

– Det er mye variasjon og dynamikk i musikken vår, og den utvikler seg stadig i takt med det som skjer i populærmusikken.

Hun håper kirkens musikkprofil kan gjøre gudstjenestene mer tilgjengelig for de som ikke vanligvis går i kirken. Tekstene skal si noe om Guds storhet og hvem han er, forteller hun.

– Stemmer påstanden om at det er lite rom for sorg og klage i moderne lovsangsmusikk?

– Vi prøver å favne hele livet, men det er nok mer fokus på lovsangen enn på klagesangen. Det er mer kraft i å løfte Gud opp enn å fokusere på problemene.

LES MER: Skjærgårds vil ha kristne artister

Kontinuerlig endring

Peter­ Sandwall, som underviser i «Music­ and worship» og hymnologi på NLA, mener det ligger ved sakens natur at ikke lovsang kan favne alle sider av livet.

– Jeg savner et helhetsbilde fra aktører som Hillsong, men man kan ikke kreve at alle skal være komplette, sier han.

Han stiller seg positiv til den moderne lovsangsbevegelsen, som han sier fungerer veldig bra for sin målgruppe. Sandwall er likevel opptatt av å beholde et mangfold og synes en gudstjeneste burde inneholde hele spekteret av kristne temaer.

– I løpet av en gudstjeneste i Hillsong får man ikke i like stor grad med seg perspektivet med sorg og klage, men det forsvarer de ofte med at de tar opp de temaene i mindre grupper, sier han.

Menigheter med en moderne lovsangsprofil kunne gjerne vært flinkere til å variere uttrykket sitt, sier Sandwall, men legger til at utviklingen av nye stilarter alltid har gått på bekostning av det gamle.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur