Livet i manesjen

Av Marianne Lystrup.

Klovn – smak på ordet. Kjenn hva det rommer av assosiasjoner; glede, vemod, latter, flauhet, forakt, omsorg… lista kan bli nærmest uendelig. Knapt noe annet ord betegner noe så sammensatt som dette, klovn.

Men først og fremst tenker man at en klovn skal være morsom. Latteren er liksom inngangsportalen til hele klovneuniverset. Så hvilket katastrofevarsel er ikke en boktittel som Klovnen som rett og slett ikke var særlig morsom!

Opprørsk

Kim Fupz Aakeson er en dansk forfatter i 60-åra som er kjent for å behandle alvorlige spørsmål på en ganske sprelsk måte, fjernt fra politisk korrekthet. Han er på de opprørske barnas side og framstiller deres utfordringer uten innebygde pekefingre.

I denne nye boka henvender han seg mer lavmælt til lesere som både kan være barn og voksne. Klovnen er jo en skikkelse som kan ha appell til folk i alle aldre. Fortellingen handler om hva som skjer når klovnen får beskjed om å være mer morsom, og forsøker å sprite opp nummeret sitt etter råd fra en gammel, avfeldig sirkusløve som han er venn med. Kanskje det vil hjelpe om han sjonglerer med egg, som kan falle ned i hodet på ham, eller balanserer på line, noe han ikke kan og derfor vil falle ned i sagmuggen?

Fupz Aakeson skildrer responsen i publikum. De ler ikke særlig mye, men klovnen får dem til å tenke over hendelser og situasjoner i deres egne liv og de skjønner at dette er noe de trenger. Derfor blir det store protester når sirkusdirektøren gir klovnen sparken. Og publikums ord er lov på sirkus, så dermed bærer det inn i manesjen igjen for vår venn, den molefonkne klovnen.

Eminent bildebokskaper

Som den drevne forfatter Kim Fupz Aakeson er, har han fattet seg i korthet, og overlatt mye rom til vår hjemlige eminente bildebokskaper Stian Hole. Det er lurt. Holes underfundige, tidsuavhengige og lett vemodige stil passer godt til oppgaven her. Den finurlige blandingen av fotografier og datategning skaper en visuell verden som er både helt konkret og rommer masse fantasi. For eksempel er bildet som går over to sider og viser klovnen midt blant publikum skikkelig heftig. Klovnen klamrer seg til linen, som han ikke mestrer å gå på, midt mellom et hav av øyne. Hvem har ikke følt seg slik, ille til mote under andres blikk når vi prøver på noe vi ikke får til? Ulikheten i øynene, og likevel hvor ens de er i formen, samt hvordan bildet er gitt liv med forsiktige strimer av lys fra lyskastere i det dyprøde rommet, gir sterk uttrykkskraft til bildet.

Levende skumringsstemning

Fargebruken er i tillegg til den nevnte kombinasjonen av foto og datateknikk noe av Stian Holes signatur. Bevisst og variert, men likevel med et helhetlig preg. Vi ser det allerede på innsida av permen, før boka er i gang: Bildet som setter scenen med sirkuset som kommer til byen. Sirkuset er som et selvlysende, plutselig fremmedelement i bybildet. Og byen er dunkel blå, men ikke slik det kunne være fristende å framstille det – lettvint med ensartete flater på alle vegger. Her er husene ulike, i hver sine nyanser av blått med innslag av grønt og lilla. Skikkelig levende skumringsstemning er det. Noen har til og med hengt ut klesvask, og høyt på en ledning henger de joggeskoene som noen kjipinger slengte opp for mange måneder siden.

Slike detaljer er det mange av gjennom boka, små smilehull som kan sette fantasien i gang i mange retninger, til glede for både barn og voksne.

Våken for sårbarheten

Så takk til Kulturrådet som støtter slike gode, norske bildebokutgivelser, til forlaget som har gitt ut denne boka og latt Stian Hole selv ha hånd om både illustrasjonene, omslaget og bokdesignet. Vi kjøper gjerne billett til Circus Fupz som minner oss om verdien av å være våken for sårbarheten både hos oss selv og hos andre.

LES OGSÅ: Bli med dit bratte vestlandsfjell stupar i fjorden og sjå korleis ei lita jente meistrar sitt fyrste møte med ur-monsteret!

Anmeldelse: – Barnebok formidler entusiastisk lek med kjønn som møtes av klokhet og varme

---

Bildebok

---