Ateisten Bjørn Stærk portretterer i sin bok om kristendommen, Å sette verden i brann (2016), Frelsesarmeen og Speideren som maskuline dreininger av et tankegods opprinnelig tuftet på fortrinnsvis feminine kvaliteter: «En kristen mann skulle være en ekte mann: fysisk aktiv, energisk. En leder, et atlet, en soldat». Selv om jeg aldri ble kristen, lærte Speideren meg en hel del om å være fysisk aktiv i naturen, og kanskje litt om hva det vil si å være mann også. Jeg hadde i alle fall lenge gleden av å tenke på meg selv som «alltid beredt», en positiv maskulin stoisisme, hadde jeg nær sagt, selv om foreldrene mine tvang meg til å slutte, etter at speiderlederen vår ble satt i fengsel på bakgrunn av anklager om seksuelle overgrep.