Litterær bibelcoctail

Pateren har ikke skrevet den 234 sider korte bibelversjonen for at folk skal bli frelst, selv om han gjerne ser at troen vekkes i møte med disse tekstene. Hverken­ salmene­, profetene, brevene eller­ Johannes åpenbaring er kommet­ med. Men Johannes 3.16 er på plass.

– Videst er utvalget fra 1. Mosebok­, som litterært sett er selve perlen i Bibelen, synes jeg. Jeg har ikke valgt tekster ut fra teologiske kriterier, men fra litterære­. Håpet mitt er at boken­ kan være en håndsrekning til dem som ikke hører til «troens husfolk». Den er uten kapitler og vers, og kan leses som en hvilken som helst annen bok. Kanskje vil noen få lyst til å bli kjent med hele Bibelen?

Orker ikke lese hele bibelen

Ønsket om å skrive en kortversjon av Den hellige skrift, skyldes ikke minst at han har sett behovet i litterære kretser han ferdes i.

– Jeg treffer stadig mennesker som er nysgjerrige på Bibelen som et litterært verk, men ikke orker å gi seg i kast med Bibelselskapets­ nye oversettelse på 1500 tettskrevne, tospaltede sider­. Selv om Bibelen står i hyllen­ deres som en velment konfirmasjons- eller bryllupsgave, er terskelen gjerne for høy til at de tar den ned og begynner å lese, eller leter seg frem til de berømte fortellingene.

Pollestad mener at mange, av frykt for, likegyldighet til, eller motvilje mot det religiøse, frivillig har gått glipp av denne storslagne og særpregede litteraturen fra antikken.

– Kan jeg bidra til å høvle ned de høye tersklene som har hindret mange i å nærme seg disse tekstene, er hensikten oppnådd.

LES OGSÅ: – Mister vi de enkle bibelfortellingene, mister vi mye av kulturhistorien vår

Bibelen som verdenslitteratur

– Tror du ønsket ditt om å nå mer eller mindre kirkefremmede har gått på bekostning av det religiøse innholdet?

– Et underlig spørsmål. Utvalget er som sagt ikke gjort ut ifra religiøse eller teologiske kriterier, men fra kulturhistoriske og litterære. Jeg ville nok valgt andre­ tekster om jeg var kateket. Her gjelder det først og fremst å vise litterært interesserte mennesker at Bibelen rommer verdenslitteratur av ypperste klasse­. Men vi kan selvsagt tillate oss å håpe at Ånden kan hviske enkelte­ noe vesentlig i hjertet i møtet med tekstene.

– Suges likevel ikke mye av kraften i Bibelen ut når du dropper helt essensielle tekster som de store profetene, alle Paulus’ brev, bortsett fra «hymnen» til kjærligheten i 1. Korintierbrev, og heller ikke har med noen av salmene?

– Nå tenker du igjen som misjonær eller kateket. Skal vi først tale om «kraften», er den helt uavhengig av volum. Frans av Assisi trengte bare fire ord av Bergprekenen for å få livet sitt snudd: «Salige er de fattige». Det er grenser for hva man får plass til på 234 sider. Som eksempel på bibelsk poesi har jeg tatt med et fyldig utvalg av Salomos høysang, eller «Sangenes sang», som den heter på hebraisk.

LES OGSÅ: Denne Bibelen er laget spesielt for kvinner

Bibeloversettelser setter tidsånden foran tradisjonen

Pateren mener nyere bibeloversettelser tar for lite hensyn til tradisjonen og for mye til tidsånden.

– Jeg skjønner selvsagt at Bibelselskapets­ oversettelser er gjort med tanke på at bibel-
tekstene også skal leses i gudstjenesten, og derfor er tjent med et mer hverdagslig språk, sier Pollestad­ før han fortsetter:

– Likevel må vi ikke gjøre det så «tidsriktig» at vi glemmer at dette egentlig er ord fra en annen­ verden. Det er denne annerledes
heten jeg ønsker å få frem gjennom en ny språkdrakt, og forhåpentligvis gi et så tekstnært møte som mulig med den store fortellerkunsten Bibelen rommer, uavhengig av religiøse forutsetninger hos leseren.

– Hvorfor har du valgt et nokså konservativt norsk bokmål?

– Jeg synes det kler tekstenes høye alder og verdighet. Ord som ellers er gått ut av vanlig bruk som «almisse», «enbåren», «Fader», «hyrde», «legeme­» og «lønnkammer», synes jeg hører­ naturlig hjemme i bibel-
språket.

Kjell Arild Pollestads egen 
vei inn Bibelens tekster, skjedde­ kort tid etter at han kom til 
tro.

– Jeg begynte straks å studere­ teologi. På folkeskolen lærte vi jo i min tid mye bibelhistorie. Det jeg hadde størst nytte av i teologistudiet, var å lære å lese Skriften på originalspråkene. I klosterlivet fikk tidebønnen stor betydning: Først på fransk i Toulouse, senere på norsk da jeg flyttet til Oslo. Som eneboer foretrekker jeg tidebønnen på latin. Da klinger århundrene med, og jeg blir en bror av Augustin og Thomas Aquinas. Da slipper jeg også å gremme meg over dårlige oversettelser.

LES OGSÅ: Hiphop-bibel bytter ut Gud med Kanye West

Drøm om bibeloversettelse

66-åringen har ikke noe sans for den nyeste oversettelsen av «Fadervår», heller ikke for den nest nyeste.

– Ingen av dem kan i språklig og poetisk kraft måle seg med den eldre versjonen, som også er nærmere den greske teksten.

Som et eksempel nevner han at «komme ditt rike» i ny oversettelse er blitt til «la ditt rike komme».

– For meg blir ikke betydningen den samme. Det siste er for meg nærmest en bønn om at Gud selv ikke må legge hindringer i veien for at hans rike skal komme­. Til sammenligning ville et banneuttrykk som «fanden ta deg» bli nokså kraftløst om det ble omgjort til «la fanden ta deg».

– Du kunne kanskje tenkt deg å lage en ny oversettelse av hele Bibelen på egenhånd?

– Det ville vært en drøm som gikk i oppfyllelse. Hadde jeg fått midler og mulighet til å gjøre det de neste fem årene, hadde jeg takket både Gud og den eventuelle oppdragsgiveren. Jeg trives i de gamle språk, og har tidligere oversatt både Snorre og Homer, sier Kjell Arild Pollestad.