Liksomprest begeistrer: – Hvert år later folk som de er prester

– Hvert år er det tilfeller av folk som later som de er prester i ­Polen, forteller Jan Komasa.

Dette er utgangspunktet for hans kinoklare film Corpus Christi, som har blitt sett av 1,5 millioner i hjemlandet og mottatt priser over hele verden.

– De fleste av disse er mennesker som forsøker å flykte fra noe i sitt eget liv, sier regissøren.

LES ANMELDELSEN: «En minimalistisk og mesterlig historie om hykleri, identitet og forsoning»

Spirutuell oppvåkning i fengsel

Det gjelder i hvert fall hovedpersonen i Corpus Christi. Det settes brått en stopper for Daniels (Bartosz Bielenia) utagerende ungdomsliv når han havner­ i ungdomsfengsel for et lovbrudd som ikke her skal røpes­.

I det lite stimulerende ungdomsfengselet opplever 20-åringen en slags spirituell oppvåkning, og får slik en drøm om å bli prest. Problemet er bare det, påpeker fengselspresten Daniel har fått et nært forhold til, at presteskolen ikke tar inn straffedømte.

«Det er det samme hvor man er fra, det viktige er hvor man skal», tenker Daniel, som i stedet for å dra til sagbruket han blir sendt til for sin prøveløslatelse, oppsøker nærmest prost og melder seg til tjeneste. Før han rekker å si ­katekismus, har han blitt den vesle byens fungerende prest.

– Jeg tror en del av disse menneskene virkelig følte en trang til å bli spirituelle ledere, og det fascinerte meg veldig, forteller regissøren, som samtidig understreker at filmen bare er inspirert av disse faktiske hendelsene.

– Noen vil kanskje si at de troende i filmen fremstår naive, som lar seg lure av denne liksom-presten?

– Uansett hvor du drar, gjennomgår folk en kamp du ikke kjenner til. Lokalsamfunnet i filmen er preget av sorg etter en dødsulykke, og er derfor ikke i stand til å se ting så tydelig. Jeg vil ikke si at landsbybeboerne er naive, men heller at Daniel kommer på et passende tidspunkt.

Den unge mannen blir etter­ hvert en viktig skikkelse i lokal­miljøet, og det blir tydelig at hans bakgrunn – som egentlig er grunnen til at han ikke kan bli prest – har gjort at han har en særlig forståelse for at ­mennesker gjør feil.

– I ungdomsfengselet var han på et vis pasienten, og som prest blir han terapeuten. Jeg synes det er noe veldig fint med den forandringen der, sier Komasa.

LES OGSÅ: Debatten om overgrep i Den katolske kirke raser i Polen – takket være en film

Polsk kristentro i endring

I likhet med mange andre­ europeiske land, er kristendommens posisjon i Polen i endring. Regissøren påpeker at det i ­Polen er et stort generasjonsskille, og at det er blant landene i ­verden som raskest er i ferd med å ­sekulariseres.

Blant folk mellom 15 og 25 år, er det bare noen få prosent som anser seg som kristne, forteller Komasa. Han mener at kirkens overlegne posisjon gradvis har svekket seg siden Berlinmurens fall.

– Mens kirken spilte en viktig­ rolle for folk under kommunismen, har det etter 30 år med ­frihet blitt tydelig at kirken ikke er like nødvendig som før.

Samtidig som sekulariseringen stiger, bemerker Komasa at det fortsatt er et tydelig skille mellom rurale og urbane områder. Han tror dette gapet særlig er økende i Polen.

– Vi snakker samme språk, men kulturen er helt forskjellig. Å dra fra en stor by som Warszawa til den polske landsbygda, vil jeg nesten sammenligne med å reise til et annet land. Mange som lever i en liberal byboble har et inntrykk av den polske landsbygda som et sted der alle er konservative, og at man må være veldig bevisst sin egen ­posisjon i dette lille samfunnet der alle kjenner alle.

LES OGSÅ: Filmen The Two Popes handler om Frans og Benedikt. – Interessen for religion vokser.

– Jeg prøvde å være en respekfull turist

Regissøren etter­strebet å frigjøre seg fra dette­ utenfra-blikket. Han er selv fra Warszawa, og prøvde å være bevisst nettopp det da han reiste til den lille landsbyen Jasliska for å spille inn filmen.

– Jeg prøvde å være en bevisst­ og respektfull turist. Det var ­viktig for meg å unngå å havne i en posisjon der jeg kunne bli oppfattet som en «opplyst fyr som kommer fra den urbane storbyen til den utdaterte landsbygda», sier Komasa.

Han ønsket å lage en film der det ikke ble gjort noe poeng ut av at noen ikke er fra en storby.

– De fleste filmene i Polen er satt til storbyliv, de som bor på landet er ikke representert på kino. Dette er dessuten en film der ingen gjør narr av dem, og på et vis ble et av målene med filmen å bygge bro mellom ulike deler av befolkningen.

Tidenes mestvinnende

Mye kan tyde på at Komasa klarte ­akkurat det. Filmen er i hvert fall sett av 1,5 millioner i hjemlandet, og ifølge ham selv slo den også godt an i det rurale, mer konservative Polen.

– Jeg var veldig spent på mottakelsen, og har spurt alle som kjenner noen i Jasliska om noen der misliker filmen eller er forbannet, men jeg har ikke hørt om noen. Det har visst i stedet vært god promotering for landsbyen.

Under Polish Film Awards – polsk filmindustris gjeveste filmpris – slo Corpus Christi rekorden som tidenes mestvinnende film med hele elleve ­priser, deriblant the big five: Beste film, regi, ­manus, mannlig og kvinnelige skuespiller.

Oscar-nominert

Filmen, som hadde verdenspremiere under filmfestivalene i Venezia i fjor og siden turnerte på en rekke andre festivaler, ble også valgt ut blant de fem nominerte i Oscar-kategorien for beste ikke-engelskspråklig film. Den tapte mot sensasjonelle Parasitt fra Sør-Korea.

Selv om Jan Komasas nyeste film, The Hater, fikk uhyre kort levetid på kino i Polen grunnet koronaviruset, holder han motet oppe. Ikke bare for seg selv, men for egen bransje.

– Vi kommer sterkere tilbake fra dette. Kanskje ikke som industri, men som folk. Og er vi sterkere som folk, tror jeg filmene også vil bli bedre.

LES OGSÅ: Céline Sciamma vil ha full likestilling i filmindustrien i løpet av 2020

---

Fakta:

---

---

Corpus Christi

• Polsk drama fra 2019
• Regi: Jan Komasa (t.h.)
• Med: Bartosz Bielenia,­ ­Eliza ­Rycembel, Aleksandra­ Konieczna med flere
• 1 time 55 minutter
• Kinopremiere fredag 15. mai, ­distribuert av Fidalgo

---