Kultur

Levi Henriksen har lesere som leser en av hans julenoveller hver dag i advent

I en av de nye novellene forteller han om alle tiders reservejul med grillpølser i lompe.

Den novellen går omtrent slik: Det er julaften. I kjelleren har ribba surna. I fryseren ligger bunnfrosne pølser og medister. Verken på Rema eller Kiwi er det mer ribbe å finne. Enkepappaens første jul er i ferd med å rakne.

Mammaen lovte å komme til dem i det første snøfallet. Ute er det snøfritt. Da tyr pappaen til tidenes reserve-jul. Han ber datteren kle seg varmt. Sammen reiser de med gavene, grillpølser og lompe til båltenning og julefeiring i skianlegget. Pappaen har en siste overraskelse på lur.

– Jeg håper at slike ting bare skjer med folk i novellene mine, sier forfatter og rockemusiker Levi Henriksen.

Levis første julesang

To bøker og et rockealbum er det blitt i år. Dessuten er han gjesteredaktør i juleheftet Hellig jul. Der har han en novelle, et intervju og julesangen «Bare Frelsesarmeen vet hvordan jeg har det i jula».

– Det er en historie som like gjerne kunne vært i en av novellesamlingene. Jeg er spent på hva folk vil synes om den. Å synge om jula er ny mark for meg å pløye, sier han.

Albumet De utålmodige av hjertet har fått mye skryt, og en kritiker mente at Henriksen er en god forfatter, men kanskje en enda bedre artist og låtskriver.

– Hvor heftig er konkurransen mellom forfatteren og rockeren i deg?

– Nå om dagen er nok forfatteren litt misunnelig på musikeren. Ideelt sett får de to næring av hverandre. Overgangen er flytende. Jeg vet alltid om jeg skriver en novelle eller en sang, men man kan kjenne igjen musikeren Levi Henriksen i novellene mine og motsatt. Begge deler gir meg et løft.

Årets novellesamling var egentlig ikke planlagt, men plutselig stod det noveller i kø.

– Det skyldtes nok den gode opplevelsen ved å skrive nye sanger. Jeg skrev meg ikke tom, og overskuddet og skrivegledene tok jeg med meg inn i de nye novellene.

Postnummer 2208

55 år gamle Levi Henriksen har aldri hatt bostedsadresse utenfor Kongsvinger, Hjembygda Granli (innafor bygrensene) har han omskapt til den litterære grenda Skogli. Han har gjort hjemmekjærhet til sitt bumerke og utferdslengselen til et sug. Selv i stilt flytende Glomma ser han en som skynder seg mot Fredrikstad for å bli hav. Han snakker om laksen og trekkfuglen som sine sjelefrender, men er redd han aldri kommer til å kaste seg på vingene.

– Har du noen gang reist bort i jula?

– Jeg må innrømme at jeg har fabulert med tanken. Men hvor skal jeg i så fall reise? Selv om jeg er rockemusiker og litt kjerringa mot strømmen, så er jeg nok konservativ når det gjelder jul. Det vil være merkelig å feire jul et sted uten antydning til vinter. Skulle jeg reise bort måtte det være opp mot fjellet. Vinteren er viktig for jula mi.

– Ikke engang til Nashville?

– Jo det skal du ikke se bort fra. De har jo snø i Tennessee. Jeg kan jobbe tett opp til jula, men jeg tar ikke på meg spillejobber i romjula.

Novellekalenderen

Han utelukker ikke at han en gang kan komme til å legge ut på en juleturné. Selv om han på godlynt vis har gjort narr av de «julekristne» og syntes det var direkte latterlig av Ole Paus å kritisere kolleger som dro på juleturne for tre år etter å følge opp med å reise på turné selv.

– Jeg ville tenke nøye gjennom hva jeg skulle ha gjort i så fall. Jeg blir av mange mennesker forbundet med jula. Hvert år får jeg brev fra folk som leser mine to samlinger med julenoveller – en for dagen. Det er nesten blitt deres form for juleevangelium. Det er klart det er gildt å høre at det er blitt del av folks juletradisjon å se filmen «Hjem til jul».

Hjemløs overalt

I hans nye julesang med Frelsesarmeen i refrenget, faller det snø en sen desembernatt. Så heter det:

Før hun døde sa min mor til meg

Gå deg ikke vill i å være på vei

Mest ensom blir den som har forlatt

– Det er fullt mulig, som Hemingway sa, å reise rundt å være like hjemløs overalt. Poenget med å reise er vel å prøve å finne ro og innsikt. Mange finner det fort, andre aldri.

I en annen tekst er mamma gravlagt. «Da var det ikke flere steder å reise, ingen flere måter å komme hjem på.»

– Et tema i tekstene mine er at stedet man kommer fra ikke lenger finnes. Vi flytter fra barndomshjemmet som ofte skal rives. Det er ikke lenger mer enn et skall over noe som en gang var. For menneskene jeg skriver om, ligger det en sårhet i det å miste stedet man kommer fra. Slik vemodsfølelser blir gjerne forsterket ved juletider.

Tre visne menn

– Er det dårlig stelt med mannen?

– Nei, snarere tvert imot, men når du som meg er hvit og over femti, tilhører du en utskjelt majoritet. Mye av vår ære er blitt fratatt oss. Vi har fått noe bakstreversk over oss som jeg mener er ufortjent. Ungdommens arroganse innhenter dem nok etter hvert.

– Menn sliter med å finne sin plass i samfunnet fordi vår rolle har utviklet seg mer enn for kvinnene i og med at likestillingen heldigvis har vunnet fram. Mannen skal fortsatt være sterk og praktisk, men også hente i barnehagen og være myk og forståelig. Menn sliter med å leve opp til forventningene både fra seg selv og fra omgivelsene.

– En av figurene dine bruker ferien til å lære å bli far. Det finnes kanskje ikke så gode pappaskoler?

– Papparollen har vært gjennom en rasende utvikling i løpet av de 23 årene jeg har hatt barn. Et og annet oppslagsverk fant veien hjem til huset vårt. Mannen ble som regel avspist med en kort setning: «Husk at pappa kan også møte utfordringer i forbindelse med det nye som skjer i livet.» I novellesamlingen Bare myke pakker under treet har jeg en fortelling om en pappa som gir julenissen kloroform og kler seg i maska hans for å komme inn å få se barna på julaften. Det var en høyst reell problemstilling da novellen ble skrevet for 13 år siden.

Hunden gjør

På albumet synger han en duett med Erlend Ropstad der refrenget går slik: «Hjertet mitt er en hund, og det er for deg det gjør.»

– Er det en desperat mann?

– Ja, hvis vi kan være enig om at han er sånn 2. Samuelsbok-desperat. Jeg tenker på David og Batsheba på taket. Strengt tatt så er dette en god gammeldags låt om å være betatt av den ene kvinnen. Det er en sang om glede og kåtskap rett og slett, sier Henriksen.

LES MER:

Kirken trenger noen fyrer som meg og

• – Med «Her hos de levende» har Levi Henriksen skrevet sin beste roman.

Se Levi Henriksen foran barndomshjemmet.

Levi Henriksen foran barndomshjemmet

Bli med Levi Henriksen til hans litterære univers, Skogli. Her foran sitt barndomshjem, som har vært med i flere av hans bøker.

Posted by Gyldendal Norsk Forlag on Måndag 5. november 2018

---

Levi Henriksen

  • Forfatter og rockemusiker.
  • Født på Kongsvinger 1964.
  • Debuterte med novellesamlingen Feber i 2002.
  • Romanen Snø vil falle over snø som har falt ble et gjennombrudd, og ga ham Bokhandlerprisen.
  • I fjor ble han tildelt Vidar Sandbecks kulturpris for sitt virke som musiker og forfatter.
  • Aktuell med:
  • • Novellesamlingen Så langt hjemmefra så nær der jeg bor (Gyldendal)
  • • Albumet De utålmodige av hjertet Levi Henriksen & The Babylon Badlands
  • • Gjesteredaktør for Hellig Jul (Egmont / Vårt Land forlag)

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur