Lærer samisk nærhet til natur med «Jordvenn»

Boka Jordvenn vil vise hvordan kirken kan legge til rette for at barn og unge får nærhet til­ naturen. IKO - Kirkelig pedagogisk senters mål med en slik trosopplæring er at barna blir glad i jorda og utvikler et ansvar for å ta vare på den.

At boka først lanseres på Samisk kirkelivskonferanse i dag, er ikke tilfeldig. Samisk kristen tenking og praksis er sentral i boka. Det skriver redaktør Eldbjørg Leinebø Ekre i innledningen. Hun er rådgiver for trosopplæring ved IKO som utgir boka.

Ikke objekt

«I samisk kristendom er troen på Guds gode omsorg for alt det skapte og for hele den verden som vi mennesker bor og lever i, fundamental.» Det skriver Tove-Lill Labahå Magga som er seniorrådgiver i Samisk Kirkeråd med ansvar for trosopplæring. Hun forteller ut fra sin egen barndom og oppvekst. Magga er i dag reindriftssame, og er oppvokst på et småbruk med sau og kyr.

– Mennesker som lever i, med og av naturen vil kunne forholde seg til naturen på samme måte som til mennesker de har et nært forhold til. Derfor vil de ikke oppfatte naturen som et objekt, men som noe selvstendig som de har respekt for, sier hun.

Ingen villmark

Begreper som «villmark» eller «uberørt natur» er ukjente på samisk.

– Også i dag lever samer tett og nært naturen uten nødvendigvis å ødelegge den. Samiske kulturminner er nesten ikke synlig. Det er en dyd og en egenverdi i det som for eksempel gjør at mange reagerer sterkt på firehjulskjøringen og sporene etter den. Man har et åndelig forhold til naturen, og de bibelstedene som refererer til at man er ute i naturen og tenner bål, fisker eller er ute og vandrer, har en særlig viktig viktighet for samene. Naturen er like hellig som kirken, sier Magga.

Når boka Jordvenn ligger så tett på det samiske, ser hun det også som en direkte følge av planen for trosopplæring som sier at hver menighet skal inneholde samisk tema og samisk kristendom.

– Det viktige er at alle barn skal møte det samiske innholdet i trosopplæringen. Samer har kanskje andre bibelord som de vektlegger i sentrale deler av evangeliet. Et eksempel er bebudelsen, der hovedtradisjonen vektlegger at engelen kommer til Maria. I nordsamiske og lulesamiske områder har man knyttet hendelsen til bibelordet der Maria drar opp til Sakarjas hus og møter Elisabeth.

LES KOMMENTAR: – Nærleik til naturen bør stå sentralt i trusopplæringa

Mariadagen

I boka skriver Magga om den viktige Mariadagen 25. mars som blir forbundet med forestillinger om at etter denne datoen er naturen sårbar, og mennesker må være mer forsiktig enn ellers når de ferdes ute i naturen.

– Tradisjonene knyttet til Mariadagen viser hvordan kristen tro, bibelfortellinger og hverdagsliv er vevd sammen innenfor samisk kristen praksis. Dagen viser både slektas og kvinners sterke posisjon og rolle. Det er et eksempel på hvordan samisk kristendom kan ha en annen innvirkning, sier Magga.

– Den kristne praksisen i å leve i og nært med naturen, å takke og velsigne i den praktiske hverdagen, det er noe barna lærer hjemme.

– Men alt er vel ikke bra når det gjelder samisk naturforvaltning, som for eksempel med overbeiting?

– Jeg driver selv med reindrift, og vet at det økende omfang av naturinngrep skaper en situasjon der det er mindre og mindre areal til reinbeiting, og derfor må reinflokkene reduseres. En fremtid med bare noen få flokker er trist å tenke på. Slike spørsmål om naturinngrep blir tatt opp på konferansen. Vi må vokte de tradisjonelle måtene å ta vare på naturen på, mener Magga.

– Hva tror du boka kan bety?

– Jeg tror den gir legitimitet og kunnskap til å dele dette med barn. Den vil dekke et stort behov siden vi så langt bare har hatt noen tekster i en plan. Nå kan trosopplærere gå direkte til dette og finne mange innfallsvinkler, svarer Magga.

LES MER: – Merker klimaendringene

Neste skritt

Menigheten i Eidsberg er nylig blitt grønn menighet. Det har ført til flere tiltak i trosopplæringen og gudstjenester ute i naturen. Konfirmantundervisningen er også lagt om med tanke på å være mer ute slik at undervisning, pilegrimsvandringer og gudstjenester er ute i menighetenes lokalmiljø. Solfrid Leinebø Seljås og Solveig Tjernæs Vormeland skriver i boka om erfaringer med pilegrimsvandring og om friluftsgudstjenester.

– I mange år har vi hatt tiltak utendørs i trosopplæringen. Vi liker så godt begrepet jordvenn at vi har tatt det et skritt videre, forteller sokneprest Solfrid Leinebø Selliås.

I august inviterer de alle barn på 2. og 3. klassetrinn til en hel SFO-dag med navnet «Agent jordvenn» der temaet er «hvordan kan vi passe bedre på jorda vår». På timeplanen står «leke, grille, oppleve fortellinger fra bibelen, perle, danse, sparke fotball, snekre».

– Invitasjonen er gått ut til de som er døpte og deres familier, men ryktet går og alle er velkomne. Påmeldingene er allerede begynt å komme, forteller soknepresten.

Fem barneskoler og 200 barn er omfattet av invitasjonen.

– Både 4H, speidere og miljøorganisasjoner driver med noe lignende. Blir det ikke konkurranse?

– Nei, snarere samarbeid. Å berge jorda er et så stort prosjekt at alle må spille på lag. Med våre pilegrimsvandringer for voksne, jobber vi sammen med elglaget, forteller Seljås.