Musikk

Lar bildene­ berike musikken

Karin Okkenhaug gir ut elleve nye låter, ledsaget av bilder tatt av fotografen Ellen Lande Gossner. De håper pakken kan gi sangene en ny dimensjon, og få mottakeren til å ­undre seg.

Karin Okkenhaug har jobbet som korist i 15 år, senest i Oslo Gospel Choir. Samtidig har hun laget sine egne låtskisser, ofte helt annerledes enn gospel og annet korarbeid. Da produsenten Anders Engen sa ja til å produsere, hadde hun allerede fått fotografen Ellen Lande Gossner til å illustrere de enkelte tekst- og musikkstykkene. Christer Falch i C&C Records foreslo å lage en boks som skulle romme både CD-platen og elleve kort med illustrasjon på den ene siden, og håndskrevet tekst av den aktuelle låten på den andre.

– Jeg har lenge vært fan av bildene til Ellen. Derfor var jeg trygg på at hun kunne tilføre låtene mine noe viktig, som jeg selv ikke hadde tenkt på, sier Karin Okkenhaug.

Tilføyer noe

Ellen Lande Gossner sier hun er veldig glad i slike bokser, med ting hun kan ta og føle på. – Med både musikk og bilder, opplever jeg at man får et kunstnerisk uttrykk som tilføyer noe, og gir en større dimensjon enn om det blir presentert hver for seg, sier Ellen Lande Gossner.

I fjor gikk hun fra jobb som foto­journalist i Morgenbladet, til å bli høgskolelektor og fotolærer ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er første gang hun har koblet sin egen fotokunst så direkte til et musikalsk prosjekt.

– Siden jeg også er musikkinteressert, er det noe jeg lenge har hatt lyst til. Det blir noe annet å ta konsertbilder av Rolling Stones på Valle Hovin. Dette blir mer som fotografen Anton Corbijns visualisering av musikken til Depeche Mode og U2, som jeg har stor sans for.

Hva skjedde?

Det er ikke «ordrette» visuelle gjengivelser Ellen Lande Gossner har laget til Karin Okkenhaugs tekster.

– Jeg har lett bak ordene. Det er mer spennende enn å repetere en nøyaktig gjengivelse av det ordene beskriver. Kan mine illustrasjoner gjøre at mottakeren av Karins CD-boks får flere spørsmål enn svar, er det bra. Kunst bør ikke serveres ferdig på et fat, sier Ellen Lande Gossner.

Karin Okkenhaug sier hennes egne tanker rundt eksistensielle og hverdagslige ting er blitt til tekstskisser, for eksempel til låten «Hva skjedde?»

– Etter hvert som man blir eldre, ser man ofte at ting ikke ble slik man tidlig drømte om at det skulle bli. Så hva skjedde egentlig? Vil vi få svar på hvorfor det ble som det ble? spør albumdebutanten som fylte 41 år sist fredag.

Ellens illustrasjon til sistnevnte­ tekst er et grønt, tettvoksende kratt.

Karin Okkenhaug (t.v.) og Ellen Lande Gossner har samarbeidet om CD-boksen Se det du ser. Karin har laget låtene og synger, mens Ellen har tatt bildene og håndskrevet tekstene. Foto: Karin Okkenhaug

Undring

I «Se det du ser» viser illustrasjonen noen eldre mennesker som fotograferer en miniatyrskikkelse. De må strekke seg for å komme tett nok innpå.

– Ofte tror vi folk er annerledes enn de er, fordi vi ikke vurderer dem nøye nok. Drittsekken i våre øyne, kan vise seg å være et fantastisk menneske. La oss bli mer rause, og mindre opptatt av å dømme, sier Karin Okkenhaug.

For henne har undringen vært viktigere enn svarene.

– Jeg har aldri greid å sette to tjukke streker under hverken livet eller troen min. Hvis Ellens bilder kan understreke en slik undring, er det slik jeg ønsker låtene mine skal oppleves.

Frihet

– Var dere noen gang uenige om valg av bilder?

– Nei, ikke bortsett fra at vi diskuterte litt om de burde være mørke eller lyse, og hvilke bilder som passet best, sier Ellen.

– Jeg ga Ellen stor frihet når det gjaldt valg av bilder. Jeg hadde full tillit til henne, og syntes dessuten det var godt å gi litt slipp på egne forestillinger om hvilke bilder som passet. Folk vil uansett oppleve innholdet i boksen forskjellig, noe jeg synes er fint, sier Karin.

– Kan visuelle inntrykk i forbindelse med musikk tvert imot slå i hjel det opprinnelige, musikalske uttrykket?

– Det kan skje, for det er en hårfin balanse. Lykkes man, blir resultatet desto bedre, tror Ellen Lande Gossner.

Mistenkeliggjort

Kunstneriske uttrykk i popmusikken ble først kjent med Velvet Undergrounds LP-covere signert Andy Warhol.

Allerede i 1967 innledet pop-kunstneren Andy Warhol et samarbeid med bandet Velvet Underground. På bandets debutalbum samme år, Velvet Underground & Nico, prydet Warhols illustrasjon av lepper som søkte en Coca Cola-flaske. Warhols kunst var inspirert av reklame- og motebransjen. Det passet det eksperimentelle undergrunnsbandet Velvet Underground bra. I dag regnes bandet som et av rockens viktigste.

Geir Rakvaag har jobbet som musikkjournalist i over 40 år. Først i Nye Takter, nå i Dags­avisen. Han tror Velvet Underground, som ikke var spesielt populære da de holdt på, i ettertid har hatt god nytte av at Warhol lagde LP-coverne deres. Banancoveret er blitt ikonisk.

– I kunstnermiljøene har ofte slik bruk av kunst blitt mistenkeliggjort og kritisert, sier han.

Rakvaag er usikker på om Bob Dylans tegning til det første The Band-albumet, eller hans egne ­illustrasjoner til sin musikk, har vært salgsfremmende. Av norske artister, nevner han Silje Nergaard, Michael Krohn, og Hans Martin Austestad som eksempler på artister som har benyttet egen og andres kunst. Austad ga ut en bok med bilder og tekst sammen med CD-en.

– En del ønsker seg musikk som gir dem mer enn Spotify og Tidal, tror Rakvaag.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk