Borgny Svalastog har lagt bak seg snart 40 år som kunstner. Hun har utsmykket over 40 kirker, utformet fem eventyrlige bispekåper og skapt store installasjoner – nærmest allkunstverk – i inn- og utland. I slutten av januar åpnet den retrospektive utstillingen Alt kjøtt er som gress på Telemarksgalleriet.
Vide veier
Alt kjøtt er som gress består av verk fra hele Svalastogs kunstnerskap, også nye arbeider, som det liggende bildet på seks ganger ti meter i den store industrihallen som i dag utgjør kunstgalleriet. «Helt nytt» er kanskje ikke riktig ordvalg. Verket er satt sammen av 90 monotypier, enkeltstående eller i serier, laget i et tidsrom på 24 år. Slik sett utgjør det et slags lappeteppe av inntrykk og uttrykk fra Svalastogs «kartotek».
Er det mulig, gjennom arbeid med kunst, å finne en åpen vei?
— Borgny Svalastog
Månen skine og vegane falle so vide heter verket – en strofe hentet fra middelalderdiktet Draumkvedet. Tittelen tar opp i seg spennet av muligheter som kunsten byr på, forteller Svalastog.
– Er det mulig, gjennom arbeid med kunst, å finne en åpen vei? Finne en «levende virkelighet»?
Svalastog har jobbet kunstnerisk med Draumkvedet over flere år. Forbindelsen til Telemark – og den særegne kulturen i traktene der ektemannen Sondre Svalastog kom fra – er viktig for henne. Sondre døde av kreft i 2012.
– For meg handler dette også om å forstå Sondre. Og å finne tilbake til det virkelige livet når man er i sorg.
Ved siden av å være pårørende, har Borgny Svalastog også erfaring med egen kreftsykdom.
---
Borgny Svalastog
- Norsk kunstner, født 1943. Bosatt i Lillehammer.
- Aktuell med den retrospektive utstillingen Alt kjøtt er som gress på Telemarksgalleriet i Notodden. Står til 31. august 2021. Kuratert av Per Bjarne Boyum.
- Alt kjøtt er som gress er hentet fra Brahms’ Requiem (En tysk dødsmesse) og Peters første brev 1:22: «Alt kjøtt er som gress og dets skjønnhet er som blomstene på marken. Gresset visner, og blomstene faller av.»
- Utstillingen inneholder verk som Adieu (2015), 14 + 1 historier (2003–2006), Jonastegnet (1983) og Fremtidsminne (1995).
- Alt kjøtt er som gress skal videre til Museo Das Peregrinacions e de Santiago i Spania og KunstCenteret Silkeborg bad i Danmark.
- 31. mai i år åpner utstillingen Dine boliger er meg kjær med Svalastogs kirkekunst 1984 til 2021 på Maihaugen, Lillehammer.
- Svalastog er utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Innkjøpt av flere store museer.
---
Vandringskåpe
Draumkvedet er en slags vandring i dødsriket. Diktet forteller om Olav Åsteson som faller i dyp søvn og får en rekke visjoner om livet etter døden. På samme vis spinner hele Svalastogs utstilling rundt troen, livet og døden og overgangene mellom dem. I forlengelsen av Månen skine og vegane falle so vide henger Kåpe for vandring, spent ut som en stor granateplerød halvmåne.
– Det er jo vandrere vi er, fra vi blir født til vi dør, sier Svalastog.
[ Min Tro med Borgny Svalastog: Gud er nå ]
På innsiden er kåpen sort og full av gylne stjerner. Den har også to lommer, inspirert av hvordan de de gamle egypterne forberedte sine reiser til dødens rike.
– Kåpen kan rulles ut og i lommene kan man oppbevare toalettsaker. Det sorte henspeiler på natten og mørket når man skal sove. Og så er det stjernene, som er veldig, veldig tette. I Vinje, der vi har hytte, er stjernene så nære og store nattestid at de oppleves omtrent sånn, forteller Svalastog.
Kåpe for vandring er en av tre kåper som skal til Nasjonalgalleriets åpningsutstilling i 2022. Den andre er en omsydd versjon av reisekåpen til biskopen i Agder fra 2004, som hun har kalt Olav Åstesons kåpe. Den tredje er til Borgny selv.
Til Nasjonalmuseet skal også ti små broderier fra Draumkvedet og to broderte stopler (stykke foran på skjorta) med ti historier fra hennes eget liv.
Det er de sanselige inntrykkene som ligger til grunn for den estetiske erfaringen, for det å skape kunst
— Borgny Svalastog
Lite og stort
Det store verket Månen skine og vegane falle so vide var først tenkt som et vevd teppe, deretter som del av en performance, der Borgny selv skulle delta. I «flettverket» av monotypier som det til slutt ble, har hver lille del i helheten sin egen historie.
[ De døde gjenoppstår i Valzhyna Morts poesi ]
De små grafiske trykkene har utspring i hendelser fra kunstnerens eget liv, men også i det politiske eller samfunnsmessige. I lidelsene som klimaendringer eller krigføring påfører natur, dyr og mennesker. Hvilke assosiasjoner de nokså abstrakte bildene vekker, er samtidig opp til hver og en.
– Det er de sanselige inntrykkene som ligger til grunn for den estetiske erfaringen, for det å skape kunst, sier Svalastog, og viser til hvordan hun ble grepet av bildene av et skadd esel i et oppslag fra skogbrannene som har herjet Australia.
Følelsen eselet ga henne, ble opphavet til bildene fra brannen.
– På den ene siden finnes den ytre erfaringen, på den andre siden den indre. Jeg lager noe i midten.
Å være fri
I Månen skine og vegane falle so vide kan gallerigjestene trå på monotypiene, som er bekledd med pleksiglass, og kjenne og høre buldringen fra fossefall. «Høyrer vatn, å ser de inkji,» som det heter i Draumkvedet.
– Profeten Esekiel sier om englene at når de slår vingene mot hverandre, høres det ut som fossedur. Veldig sterk fossedur, legger Svalastog til.
[ Min Tro med Borgny Svalastog: Gud er nå ]
Vandringstemaet og den kroppslige referansen er noe hun har erfaring med som kunstner.
I Pilegrimsmuseet i Santiago de Campostella stilte hun ut 500 par sko av glass, etter avstøpning av egen fot, vendt i retning av Nidarosdomen og Polarstjernen. I Eina kirke i Vestre Toten har hun utsmykket taket «nesten som en blomstereng».
– Tanken med Eina-utsmykningen var at alle skulle ha like god plass og få være frie. Føle at her kan du ta av deg den tunge ryggsekken av synd, skyld og skam og alt som følger med, sier Svalastog, og minnes opplevelsen av å være liten jente, danse i gresset og bare være seg selv.
– Gud gir oss jo total frihet. Det er det som er. Frihet til å kunne si ja eller nei. Og om vi vil, si ja om igjen.
