Kunst

Kunsten du kan se i 2020

Verden sett gjennom skyene, afrikansk samtidskunst og åpning av det nye Munchmuseet. Her er noen av høydepunktene i kunståret vi har foran oss.

Bilde 1 av 3

– Bevissthet om miljø og natur er jeg rimelig sikkert på at vil bli enda mer tydelig i samtidskunsten fremover, sier kunstkritiker Kjetil Røed.

Han trekker frem Stavanger Kunstmuseums I Skyene. Skyer i kunsten fra 1800-tallet og fra vår egen tid, som et eksempel fra året vi har foran oss. Her møter eldre og ofte vitenskapelig interesserte verk nåtidens «skykunst». I sistnevnte utforskes økologi, men også vår tids digitale nettskyer.

Naturen er også omdreiningspunkt i Before the Horizon på Sørlandets kunstmuseum. Utstillingen tar for seg horisonten både som natur og som sted for menneskelig håp og uro.

LES OGSÅ: Kan kunst hjelpe oss med å forstå steder, vesener og ting som er hinsides det menneskelige?

Skyer har interessert kunstnere til alle tider. Her er Lars Hertervigs maleri «Marine» fra 1867.
Skyer har interessert kunstnere til alle tider. Her er Lars Hertervigs maleri «Marine» fra 1867. Foto: MUST.

Sør og nord

En annen tendens kommer til syne i Astrup Fearnleys satsing på afrikansk samtidskunst. Utstillingen Alpha Crucis har politisk brodd og viser 17 toneangivende kunstnere som i hovedsak kun har geografisk tilhørighet sør for Sahara til felles.

Vendingen mot Sør kan forstås som del av en fornyet vilje til å slippe til alternative perspektiver i moderne kunst og samtidskunst, fremhever Røed. Forholdet mellom Vesten og tidligere kolonier utforskes og justeres.

– Interessen for urfolk er også sterkere, for eksempel forholdet mellom samisk kultur og samtidskunst.

Årets festspillkunstner i Bergen, Joar Nango, er en av dem som på interessant vis fletter samiske motiver inn i sine arbeider, mener Røed. Nango jobber i spenningsfeltet mellom billedkunst, design og arkitektur.

I oktober viser Henie Onstad Kunstsenter i samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum for øvrig en stor, retrospektiv utstilling med den samiske kunstneren Nils-Aslak Valkeapää.

LES MER: Samiske kunstnere på verdensscenen

Omar Victor Diops er etav verkene i som åpner  på Astrup Fearnley-museet 31. januar.
Omar Victor Diops bilde er etav verkene i som åpner på Astrup Fearnley-museet 31. januar. Foto: Omar Victor Diop /Astrup Fearnley Museet

Tradisjon og håndverk

Kode i Bergen tar i år for seg prerafaelittene og Arts and Crafts-bevegelsen fra midten av 1800-tallet. Utstillingen Edvard Burne-Jones, prerafaelittene og Norden legger vekt på hvordan nordiske kunstnere, som Gerhard Munthe og Edvard Munch, ble påvirket av bevegelsenes hang mot håndverk og tradisjon fremfor masseproduksjon.

Verdien av håndverk er også tydelig i nåtidens kunstverden.

– Håndverkets status får stadig større verdi. Et eksempel er tekstilkunstens inntog i samtidskunsten, sier Røed.

Arts and Crafts-bevegelsen har fått økt oppmerksomhet internasjonalt, ifølge Røed. Han nevner utstillingen med William Morris, Arts and Crafts grunnlegger, på Nivaagaards Malerisamling utenfor København i fjor.

– Arts and Craft står for noe taktilt. Det å lage noe selv, ta tilbake produksjonsmidlene.

LES OGSÅ: Oppfinnsom utstiling om hjemlighet hos Sigrid Undset

Merkevarebygging

I slutten av februar åpner Henie Onstad Kunstsenter sin første fototriennale kalt New Visions. Bak utstillingen står senterets relativt nye kurator for nettopp foto og nye medier, Susanne Østby Sæther.

Østby Sæther retter søkelyset mot det eksperimentelle og mot kunstnere som sprenger fotografiets vante rammer ved å flette inn blant annet video og skulptur.

Mens kunstsenteret benytter seg av triennalen som form, altså utstilling hvert tredje år, fikk Oslo i fjor sin Oslobiennale med kunst på offentlige steder i byen. En biennale foregår i utgangspunktet hvert andre år. Bergen har allerede kunsttriennalen Bergen Assembly.

– Er slike biennaler og triennaler noe vi vil se mer av?

– Det er ikke utenkelig. En del av dette handler jo om merkevarebygging for institusjonen eller stedet hvor biennalen foregår, sier Røed, og viser til kunst som del av såkalte opplevelsesøkonomien.

Ny storstue for Munch

Vigelandsmuseets utforsking av Gustav Vigelands skulpturer via samtidskunst er noe av det kunstkritikeren selv ser mest frem til i 2020. I slutten av januar åpner utstillingen Et modernistisk punktum, hvor Vigelands kunst fortolkes gjennom arbeidene til Dag Erik Elgin.

I hovedstaden bærer kunståret ellers preg av ventetid. Åpningen av det nye Nasjonalmuseet er utsatt til våren 2021, og museet har fått kritikk for å holde stengt i perioden.

Også Munchmuseet er på flyttefot, med nyåpning i Bjørvika til sommeren. Den som er nysgjerrig på hvordan feiringen av det som blir et av verdens største museer viet én kunstner blir, må vente til februar. Da lanseres et bredt og storslått åpningsprogram.

– Det gjenstår å se hvordan Lambda, som har godt med plass utover Munch-samlingen, kan brukes også til samtidskunst, sier Røed.

Røed håper dessuten at både Lambda og nye Nasjonalmuseet kan avse noe av arealene sine til kunstnere i arbeid, for å bøte på de høye leieprisene i Oslo sentrum.

Oslo  20190416.
Gangbrua mellom S¯renga og Sukkerbiten og det nye Munch-museet. Det er strid om flytebroen i Bispevika. Flere har tatt til orde for  bygge en permanent bro nÂr flytebroen forsvinner. Bymilj¯etaten har lagt frem flere ulike alternativer til en mulig ny forbindelse.



Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
Det nye Munchmuseet, som er planlagt åpnet i juni, er årets kanskje aller største kunstbegivenhet. Museet skal romme kunst og kultur over 13 etasjer. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix.

Erotikk og politikk.

Y-blokka i regjeringskvartalet jevnes trolig med jorda i løpet av året. Rivningsvedtaket har møtt skarp motstand: Blokka regnes som et nøkkelverk innen norsk, seinmodernistisk arkitektur.

– Det er ikke umulig at engasjementet for Y-blokka kan føre til større interesse om kulturminnevern. Men aksjonismen vi ser nå, er er ikke noe nytt. Da Gamle Aker kirke skulle rives på midten av 1800-tallet, ble det også opprør. Kommune og stat har vært katastrofale i å ødelegge historiske bygg, mener Røed.

Utenom den karakteristiske Y-formen, er Pablo Picassos motiv Fiskerne Y-blokkas mest ikoniske kjennetegn. I nyåpnede Picasso 347 retter Henie Onstad Kunstsenter blikket mot flere av Picassos arbeider for regjeringskvartalet. Utstilingen tar ellers hovedsaklig for seg kunstnerens erotiske grafikkserie Suite 347.

LES OGSÅ: Øyet og hånden seirer i Picassos keramiske arbeider

---

Flere utstillinger 2020

  • Aage Gaup. Nordnorsk Kunstmuseum. Står til 30.08 2020
  • Mari Slaattelid: Stempel. Kunstnernes Hus 28.02–26.04
  • Kjell Bjørgeengen: Stille etter stille før. Galleri K 10.01–09.02
  • Niki de Saint Phalle. Retrospektiv. Henie Onstad Kunstsenter 19.06-20.09
  • Gunhild Mathea Olaussen: Sounding Matter. Galleri F15 01.02–15.03
  • Leonard Rickhard. Trondheim kunstmuseum 12.09.2020–14.02.2021

---

Les mer om mer disse temaene:

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst