Kunst

Van Gogh gjennom alle sanser

Uten hvite vegger og rammer vises Vincent van Goghs kunst ved Hadeland Glassverk. – Teknologien har utviklet seg, og dette får følger for hvordan kunsten vises, sier kurator.

Fargene skifter over store lerret. Lukt siver inn. Og lyd. Musikk av Liszt. Satie. Händels Sarabande. Det er van Goghs verden som har oppstått her ved bredden av Randsfjorden.

Hadeland Glassverk viser denne sommeren en utstilling som har reist kloden rundt. Den er verdens mest sette i sitt slag. Og forteller historien om den nederlandske kunstnerens liv og virke.

Omsluttet

Utstillingen vitner om at museumskulturen er i endring. Dette er en såkalt interaktiv utstilling, der en historie fortelles av flere titall projektorer, med surroundlyd og bevegelig grafikk. Som når et foto av en himmel sakte glir over i maleriet Stjernenatt over Rhône. Himmellegemene begynner å bevege seg på skjermene, mens det spilles et utdrag fra Dyrenes karneval av den franske komponisten Camille Saint-Saëns.

LES OGSÅ: Kjøpte tilbake Frits Thaulow-kunst

Som publikummer vandrer du i en dypblå verden, stjerner glimter til lette xylofon-toner. Du kan velge om du vil se deg rundt, eller bare sette deg ned i en saccosekk og la fargespill og lyd omslutte deg.

– En tradisjonell museumssetting er veldig formell. Dette er en annen måte å gjøre kunsten tilgjengelig på, sier Kate Smith, som er galleriansvarlig ved Hadeland Glassverk.

– Kan det erstatte det å se originalene?

– Nei. Men det er ikke poenget heller. Bildene hans er dessuten gamle og skjøre og har få muligheter til å reise i dag.

###

Multinasjonal

Utstillingen er hittil sett av 2,5 millioner mennesker. Den er et spesielt fenomen også i det den er kuratert av et internasjonalt privat selskap, som leverer dette som et produkt til aktører verden over: Grande Exhibitions heter det. De tilbyr også utstillinger om haier og Alice i Eventyrland, Leonardo da Vinci og franske impresjonister.

Smith så van Gogh-utstillingen i Roma, og begynte deretter å se på mulighetene for å få den til Jevnaker.

– Det er ikke det eneste selskapet som arbeider med slike utstillinger, forteller hun, og sier denne måten å drive kunstformidling på har blitt mer og mer og mer vanlig de siste årene.

– Det handler om at forventningene våre er annerledes i dag. Teknologien har utviklet seg, og dette får også følger for hvordan kunsten vises.

Tragisk skjebne

«Det er når en ser på ting over lang tid at det modner og gir en dypere mening».

Ord fra van Goghs egen penn dukker opp på noen av skjermene. Det er ulike sitater, som forteller om hans syn på kunsten og på livet. De er hentet fra brev til hans bror Theo. Gjennom korrespondansen fulgte lillebroren den geniale, men syke kunstnerens opp og nedturer. Helt til det siste. Vincent van Gogh døde av et revolverskudd. Det antas at han fyrte det av selv.

– Mange blir sterkt berørte av van Goghs kunst og hans liv, jeg ser de får tårer i øynene. Og skjebnen hans var tragisk. Likevel er det noe oppløftende ved kunsten, gjennom måten han bruker fargene og lyset, mener Smith.

LES OGSÅ: Bauhaus 100 år

Skildrer skiftene

Utstillingen er bygget over ulike «satser». De strekker seg fra hans tidlige periode i Nederland, med folk og landskap i dempede jordtoner. Via en optimistisk periode i Arles, Frankrike, med Solsikkeserien og japanskinspirert kunst. Og så inn i krisen. Der Stjernenatt står som et enslig glimt av håp. Hveteåker med kornkråker vitner om tomheten og kaoset i hans siste dager.

– Hva er ditt eget forhold til ham?

– Som kunsthistoriker blir du selvsagt kjent med maleriene hans gjennom studiet. De er jo ikoniske. Men du blir også lett opptatt av det tekniske, og det er lett å glemme mennesket bak maleriene, sier Smith:

På skjermene vises nå detaljer i van Goghs siste malerier, av hveteåkeren utenfor mentalsykehuset i Saint-Rémy.

– Han hadde en enorm produksjon, og noen ganger gikk det kjempefort. Du ser intensiteten i penselstrøkene hans, sier Smith og peker.

LES OGSÅ: Finnes det frelse for Faust?

Andres energi

Hun håper nye måter å presentere på, gjør at et nytt publikum, ikke minst yngre generasjoner, vil oppdage van Gogh. Men hun mener også det kan være en øyeåpner for dem allerede kjenner godt til ham:

– Vi mennesker er limt til skjermene våre i dag. Mobilens verden er likevel noe annet enn dette. Dette er noe som åpner opp, det er håndgripelig. Og vi preges dessuten av andre menneskers energi. Det å se kunsten sammen med andre, er noe annet enn den å se den alene, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst