For fem år siden ble festspillprogrammet delt i tre: «Fornøyelser», «forbindelser» og «forstyrrelser». I sistnevnte kategori plasseres kunst som skal utfordre og skape debatt, og som bryter tradisjonelle sjangergrenser. Ikke uventet var det her vi fant frem til Vivek Venkatesh og hans multimedieprosjekt Landscape of Hate.
– Som kunstner liker jeg å ikke helt vite hva som kommer til å skje på scenen. Landscape of Hate inneholder lyd, bilder og ideer som vi har samlet inn sammen med studenter og lærere. Det kan være tanker om hat der som er annerledes enn mine, sier Venkatesh.
Andres meninger
Kjernen i hans prosjekt, som også består av workshops og debatter, er å undersøke hat som forestilling og følelse. Gjennom en storm av bilder, tekstutdrag og lyder forsøker han å sirkle inn mangfoldet i dette mørket.
– Emnet hat trenger ikke nødvendigvis å være svart-hvitt. Hat kan være en uttrykksform, en form for renselse, men også noe svært voldelig. Vi ønsker å få folk til å stille seg spørsmålene «hvorfor hater jeg?» «Hva er det jeg hater?».
Til grunn ligger det et forsøk på å oppmuntre til en mer åpen offentlig samtale om de temaene som splitter oss.
– Diskusjoner tar for ofte en personlig retning, der man ikke vil lytte fordi man ikke liker personen som snakker. Man liker ikke vedkommende – så derfor er heller ikke ideen god. Det tar oppmerksomheten bort fra saken, sier Venkatesh.
OGSÅ FRA FESTSPILLENE: Emma Holten aksjonerte mot hevnporno
Rask virkelighet
Ved siden av å være komponist og kurator, forsker canadieren også på sosiale medier og hvordan de kan brukes til å spre hat og intoleranse.
– Vi tar oss ikke nok tid til å tenke før vi publiserer, hevder han.
Landscape of Hate tar mål av seg å være noe annet enn denne kjappe, bastante kommunikasjonen. Polemikken fra nettdebatten hentes samtidig inn i forestillingens støyete estetikk. Noen ganger er det konfronterende, noen ganger mer poetisk eller humoristisk.
– Lager du estetikk ut av hat?
– Helt klart, sier Venkatesh.
Han legger til at siden temaet hat er vanskelig, har han fått reaksjoner på at han i det hele tatt løfter det frem. Det samme gjelder forskningen, som blant annet har vært rettet mot den islamistiske terrorgruppen IS.
– Jeg mener det er farlig å si at man ikke burde forske på IS fordi man da risikerer å gi dem en stemme eller å forsterke budskapet deres. Hvis vi ikke prøver å forstå, hvordan skal vi da lære folk å yte motstand?
OGSÅ PÅ FESTSPILLENE: – Samler er som et skihopp
– Ikke aktivisme
Venkatesh mener et av de største problemene med hatprat på nett er en manglende vilje til å ta til seg fakta. Han henter et eksempel fra hjemlandet Canada.
– Nabolandet vårt, USA, har skrudd opp retorikken om islamistterror. Vi canadiere går automatisk ut fra at vi har samme problem. Men går du til offentlig tilgjengelige data, viser det seg at høyreekstreme har stått for brorparten av slike dødelige og skadelige angrep de siste 18 årene.
Venkatesh er likevel forsiktig med å kalle prosjektet sitt politisk eller aktivistisk i noen bestemt retning.
– Det siste jeg vil er at Landscape of Hate skal bli et aktivistprosjekt. Vi kan aldri være helt nøytrale, men vi vil heller ikke fortelle folk hvordan de skal tenke.
Å nå ut
– Tror du at dere når ut bredt nok ut på Festspillene?
– Godt spørsmål. Vi var glade for å delta på åpningsseremonien onsdag, som hadde rundt 5.000 tilskuere. For oss har det uansett vært viktig at Festspillene raskt forsto sammenhengen forestillingen inngår i, og satte oss i kontakt med miljøer i Bergen som jobber i samme felt.
OGSÅ PÅ FESTSPILLENE: En vei ut av mørket
