Kunst

Vil reise håp av et forsøplet hav

Håpets katedral skal stige opp av havet, tuftet på bæresøyler i stavkirketradisjon og som et symbol på flerreligiøs klimakamp.

Bilde 1 av 6

En februardag for to år siden gikk Solveig Egeland tur på Asmaløy på Hvaler. Der kommer havet rett inn, og landskapet kjenner hun fra 30 år tilbake. Det slo henne at mengden av skrot og forurensing var større enn noen gang. Hun gikk i en mørje av avfall og døde fugler.

– Jeg ble stående og se utover havet og stilte meg spørsmålet: Finnes det noe håp? forteller Solveig Egeland.

Hun var vant til å se for seg ting i bilder – og nå kom det et svar – rett opp av havet.

– Det steg frem en katedral – som svar på mitt uendelig store spørsmål. Den reiste seg rett opp av havet, og lignet på Hallgrimskirken i Reykjavik, høyreist og stolt, forteller hun.

Som kunstner har hun jobbet med installasjoner, i tre og plast, flere av dem har hatt sakrale rom.

– Men det har vært som små kapeller. Det som kom opp av havet var en diger, høyreist katedral. Det virket rett og slett litt for drøyt, forteller hun.

Solveig Egeland brukte ett år på å komme ut med de store, hemmelige tankene. Hun er ansatt som kulturrådgiver i Borg bispedømme, og noe løsnet i et møte med biskop Atle Sommerfeldt. Da hun våget å sette ord på ideen om å bygge en håpets katedral, var responsen fra biskopen: «Dette trenger vi!» Etter møtet med biskopen gikk det ikke lang tid før den drøye ideen ble satt ut i livet. Fra små, sakrale innslag skulle hun nå over i sin mest storslagne installasjon hittil.

LES OGSÅ: Kunsten å skape klimaengasjement

Flerreligiøst møtested

Kunstneren var riktignok litt redd for at prosjektet ville bli kritisert for at «nå kommer kirken og skal redde havet».

– Men det ble løst ved at biskopen sa at bygningen ikke nødvendigvis måtte vigles. Den kunne innvies til kirkelig bruk – og dermed brukes som et flerreligiøst møtested der man står sammen i klimakampen.

Solveig Egeland har laget en rekke miljøkunstprosjekter som står blant annet på Svalbard, Utsira og Koster, og det siste ved Norsk Maritimt Museum på Bygdøy. Verkene går inn i prosjektet Ocean Hope som startet i 2008 og omfatter 19 ulike installasjoner.

– Installasjonene har til felles at de er tuftet på tradisjon, ofte med et reisverk av tre og et ytre dominert av plast. Grunnideen har vært kontrasten mellom det ekte og naturlige og de kunstige plastproduktene som truer oss, men som likevel kan brukes som takmateriale. De blir et veldig godt eksempel på gjenbruk, mener 
hun.

Inspirert av Frans

De fleste verkene har hatt et innslag av noe sakralt, og er innredet med et lite bilde og noen linjer av Frans av Assisi. Det er blitt et slags bumerke for kunstneren.

– Frans snakker til hjertet mitt, og jeg vet at han treffer mange. For meg står han som økoteologiens og økofilosofiens far. Han snakket med fuglene og var på talefot med skaperverket og alt som er hellig. Han står for den grunnleggende positiviteten vi trenger for å overleve, og inspirerer oss til å transformere det onde til noe godt, sier hun.

Hun er like begeistret for hans navnebror, nåværende pave Frans.

– Han tør å fronte kirken i klimadebatten, og taler høyt og tydelig. Han fremstår som en som tør å bryte gjennom og reise seg på barrikadene for skaperverket – på vegne av kirken. Det han sa på Klimakonferansen i Paris i 2015, var et gjennombrudd, mener hun.

Kampanjen Klimapilegrim og Mellomkirkelige råds Intereligiøse klimaengasjement er en stor inspirasjon for Håpets katedral.

– Det finnes ikke bærekraft i den katastrofale måten vi forvalter skaperverket på, og det går ut over de fattigste. Det ser ut som det hjelper litt når vi finner hvaler med magene fulle av plast. Det vekker oss, mener hun.

En ny rapport fra World Economic Forum viste nylig at det kan blir mer plast enn fisk i havet innen år 2050. Hvert år øker plastmengden i havet med åtte millioner tonn.

LES OGSÅ: – Kunsten er til å tenke med

Storslagent

Solveig Egeland vil noe med kunsten sin, og har sett en mulighet til å bruke uttrykket sitt inn mot vår tids viktigste spørsmål.

– Vi så fort hvor viktig og velegnet prosjektet ville fungere inn mot trosopplæring. Det å gjøre noe helt konkret: fjerne plastsøppel fra strendene våre, og skape noe nytt og meningsfullt av det samme materialet. Det fundamentale i å delta i en skapelsesprosess. Det «å gjøre tro» er noe barn og unge må være med på. Da bygger de samtidig sin egen arv, mener hun.

Kunstneren skjønte fort at hun hadde truffet en nerve. Hun ringte til Kavlifondet og fikk vite at dette var en type prosjekt de ikke støttet.

– Men jeg fikk noen minutter til å fortelle om tankene mine, og telefonsamtalen endte med at de spurte om kontonummeret. Det ga meg en fantastisk motivasjon og tillit på vegne av hele prosjektet. Etter det har vi ikke fått nei på en eneste forespørsel om støtte til eller deltagelse i prosjektet, forteller Egeland, som tror det hviler en «velsignelse» over prosjektet.

Bredt symbol

Det flerreligiøse aspektet er blitt en viktig tanke som gjennomsyrer prosjektet. Norsk interreligiøst klimanettverk støtter opp, og der er alle verdensreligionene og representanter fra humanetikere og urbefolkningene med. Egeland synes det er fantastisk at mennesker fra flere religiøse ståsteder kan stå sammen i kampen for skaperverket, og mot miljøødeleggelsene.

– Selv om prosjektet er initiert fra kirkelig hold, skal et fellesreligiøst samarbeid ligge til grunn for å reise katedralen, som et bredt symbol for miljøkampen, sier hun.

Bærekonstruksjonen består av seks trær, som representerer de fem store verdensreligionene og urbefolkningene.

– Trærne samles i en ring i toppen, et bæreprinsipp som symboliserer at når flere støtter opp om noe sammen, bærer det desto sterkere, sier Egeland.

LES OGSÅ: Gjør kunst av flyktningkrise

Inngår i feiring

Håpets katedral skal stå ferdig sommeren 2019 og inngå i feiringen av Borg bispedømmes 50-årsjubileum. Byggingen av den 90 kvadratmeter store flåten skal snart i gang. Katedralen skal kunne flyttes rundt. Ytre Hvaler nasjonalpark ønsker den velkommen som et symbol på kampen for havet, ytterst mot Oslofjorden.

– Tanken er at hele bygget skal stå ferdig til Tall Ships Race i juli neste år, der Fredrikstad er vertsby. Jeg ser for meg at de flotte seilskutene ligger fortøyd opp mot katedralen, ved Isegran der Glomma renner forbi og ender i havet, sier hun.

Biskop Atle Sommerfeldt husker godt møtet der ideen kom opp.

– Solveig Egeland lanserte ideen, med både frykt og beven. Men vi skjønte veldig fort hvilke muligheter dette ville skape, som et interreligiøst symbol opp mot klimautfordringene. Håpets katedral vil uttrykke energi og livskraft. Dette skal ikke fremstå som synkretisme eller noe ikke-religiøst. Vi ser på katedralen som en gave til det flerreligiøse miljøet i Norge, sier biskopen.

Sommerfeldt peker på at det er lang tradisjon for et sted der religioner kan møtes, og der alle religionene etter ønske kan utføre sine egne, religiøse 
handlinger.

– Det vil nok bli et rom der det vil rå en litt transcendental stemning. Det er kirkelig tradisjon å ta opp kampen mot det som truer, og gi mennesker håp om å skape seg en god fremtid. Kirken er også en sterk bærer av vår kulturarv, og katedralen ser tilbake på stavkirketradisjonen – og frem mot kampen for en bærekraftig utvikling, sier Sommerfeldt.

Omskaper søppel

Aina Sand Telhaug i arkitektfirmaet Helen & Hard er prosjektarkitekt for Håpets katedral.

– Dette er dyptgående tanker som minner oss på vårt felles ansvar, og skaper et symbol som bygger opp under et håp. Å kontrastere plastsøppel med organisk tremateriale fra stavkirketradisjonen, i en sakral og opphøyd setting, er en kjempeutfordring. I dette prosjektet tenker vi også gjenbruk, vi bidrar til en sirkulær økonomi der vi omskaper søppel til noe helt annet, som vi kan dra nytte av, sier hun.

Hun forteller om en skapende prosess med bred deltagelse og mye entusiasme, der mange gode krefter spiller på lag rundt miljøtenkning, poesi, 
religion og arkitektur.

– Vi integrerer fiskekasser og mikroplast med bærestaver av tre, stavkirketradisjonen er grunnlag og inspirasjon. Vi vil vise både kompleksiteten og enkelheten, og bruker blant annet tanken om svalgangens beskyttende værhud i den nye katedralen, forteller Telhaug.

Andreas Pagander er lærer ved båtbyggerlinjen på Plusskolen i Fredrikstad, og skal være byggeleder for prosjektet.

– Det er spennende med møtet mellom kulturarv og moderne kunst. Her er det viktig å forstå det organiske. Vi legger vekk vater og lodd, og bruker det gyldne snitt, forteller han.

Marvin Halvorsen er nestleder i Ungdomsrådet i Borg bispedømme. Som matroslærling tente han fort på ideen om en katedral i maritime omgivelser.

– Her kan vi unge bidra helt konkret. Vi vil plukke søppel langs strendene, som blir til tak på katedralen. Prosjektet kombinerer miljøtenkning med det å konkret være med på å bygge håp, sier Halvorsen.

LES OGSÅ: Dropper kutt for presse og kunst

Sang

Helene Bøksle har fulgt kunstprosjektene til Solveig Egeland over langt tid. Hun var den første som overnattet i kunstnerens nyperosa hytte på Lista.

Nå har Bøksle skrevet sangen Cathedral of Hope, som hun i dag skal urfremføre sammen med gitarist Torbjørn Økland under en presentasjon av Håpets katedral.

– Jeg er så glad for at Solveig Egelands katedral blir en realitet. Jeg ble rørt og inspirert da jeg hørte om prosjektet, og ville bidra til arbeidet med å skape håp og drømmer med en sang. Jeg satt ved havet i Thailand og ble inspirert, tonene kom og jeg sang låten rett inn på mobilen, forteller Helene Bøksle.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst