Kunst

En smakebit 
på Lambda

Med serien «Munch +» ønsker Munch-museet å revitalisere seg som institusjon på sin ferd mot Bjørvika.

Museumsdirektør Stein Olav Henrichsen ved Munch-­museet, mener serien «Munch +» viser et museum i bevegelse fra Tøyen til Bjørvika.

– På Tøyen har vi i alle år stilt ut Edvard Munch. Ved å sammenstille ham med ulike kunstnere, åpner vi for nye og uvante perspektiv. Nasjonalt har Munch blitt noe som tilhører fortiden. Vi vil vise at han har relevans den dag i dag, og med seksdobling av nasjonale besøkstall etter to utstillinger, er vi godt på vei.

LES OGSÅ: Nytt blikk på Vigeland og Munch

Eierskap

Kan det være farlig å trekke disse kunstnerne ned over hodet på Munch?

– Svært mange har sterke­ meninger om hva Munchs kunstnerskap representerer. Det er umulig ikke å provosere, slik vi så med Melgaard+Munch. Det er også noe av målet. Vi ønsker å få publikum til å tenke annerledes om Munch og få dem til å se at han har betydning den dag i dag.

Ifølge Henrichsen er det som skal bli totalt seks «Munch pluss»-utstillinger, bare en smakebit på hva det nye, omstridte Munch-museet i Bjørvika skal bli.

– Vi vil i enda større grad stille­ Munch ut side om side med samtidskunst, sier han.

Helvete

Trine Otte Bak ­Nielsen, kurator ved Munch-museet og ansvarlig for Vigeland+Munch mener det er på høy tid med en sammenstilling av de to kunstnerne. De virket i samme tid, og lot seg påvirke av de samme kunstneriske strømningene.

– Det første jeg ønsker, er å avlive myten om at Munch og Gustav Vigeland var rivaler. Tvert imot pleide de den samme omgangskretsen og bodde til og med vegg i vegg i Berlin i 1895.

LES OM MELGAARD+MUNCH: Ikke noe pustehull en søndags formiddag

Der omgikk de også den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski. En av tidenes første selvutropte satanister, også kjent for ekteskapet med den norske forfatteren Dagny Juel, og dennes mystiske dødsfall i Tbilisi i 1901.

Undergang

Både Munch og Vigeland var inspirerte av Przy­byszewskis syn på det okkulte. Det kommer til uttrykk i en egen undergangssal, der blant annet Vigelands bronserelieff Helvete fra 1897, er utstilt.

– Helvetesrelieffet viser en sterk påvirkning fra Rodins Helvetesport. Vigeland låner Rodins Tenkeren og gjør ham om til en djevelskikkelse som likegyldig skuer ut over et hav av menneskelig lidelse. Dette er jo et motiv vi kjenner også fra Munch: Menneskehavet, forteller Nielsen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst