Kunst

Vil skape visuell liturgi

I 2005 stilte Håkon Gullvåg ut «Den bibelske syklus» i Nidarosdomen. Da ble det bråk. Nå har de 15 maleriene vært på internasjonal turné – og henges på nytt opp i katedralen.

Den bibelske syklus består av 15 bibelske motiver, tre av maleriene er skiftet ut siden sist. Kritikken for ti år siden gikk på at et kunstuttrykk ikke hørte hjemme i nasjonalhelligdommen, og at den skjulte for glass- og steinkunsten i kirkerommet.

– Den diskusjonen har vært helt fraværende i andre, tilsvarende katedraler der bildene har vært vist, forteller Håkon Gullvåg.

– I katedralen i Rouen var reaksjonen at nå var kirken blitt kirke igjen. Der var mye av den kirkelige utsmykningen fjernet, og rommet ropte etter visuelle elementer, forteller han.

LES MER: – Kunstneren må ha respekt for kirkerommet, mener Gullvåg

Aktivitet

Han påpeker at ­Nidarosdomen er sparsom når det gjelder bildeelementer.

– Slik sett er dette en tilbakeføring til tiden før reformasjonen. Nidarosdomen er en levende kirke med rikt gudstjenesteliv, men også et rom som blir brukt til konserter, teater og andre kunstuttrykk. Bildene skal være en del av den kirkelige aktivitet på det helt jordnære planet. At menneskene som besøker kirken møter dette visuelle uttrykket i en periode, forteller han.

Gullvåg kaller det en bilde-­dialog, og ikke en utstilling.

– Menigheten har bestilt verkene og ser på dem som noe som understreker kirkens budskap. Som en visuell del av liturgien. I flere av kirkerommene som er besøkt, er bildene brukt aktivt som liturgisk element. I Warszawa ble oppstandelsesmotivet brukt i påskeliturgien, og i Jerusalem ble bildet fra stallen brukt i julehøytiden, forteller han.

LES MER: Gullvåg maler altertavle ved Jesu døpested

Dialog

Maleriene med bibelske motiver er tenkt som en forsterkning og en påpekning av bildene som er der allerede, særlig opp mot Gabriel Kiellands glassmalerier.

– Bildene er sterkt knyttet opp mot kirkerommet og kunsten i Nidarosdomen. Jeg prøver å få i gang en direkte samtale med de elementene som allerede er til stede i rommet. Motiver er montert for å speiles mot glassmaleriene, og slik de er hengt opp vil de også være i dialog med hverandre – skapelsesmotivet speiles for eksempel mot bebudelsen. Den visuelle fortellingen ender opp i et oppstandelsesmotiv som henger over inngangen til østskipet, forteller Gullvåg.

Han vil ta opp tradisjonen fra middelalderen med bildeelementer som utfyller og forklarer fortellingene – i tillegg til ordene.

– Jeg har erfart at bildene har en slik funksjon gjennom reisen som er gjort. Tanken om en total, liturgisk opplevelse har vist seg å fungere innen helt forskjellige språk- og kultur-rammer. Når bildene er tilbake i domen er ringen på en måte sluttet. Prosjektet er en oppsummering av de permanente kirkeutsmykningene jeg har gjort, forteller han og ønsker å videreføre prosjektet.

– Nye inntrykk kommer til. Motivet fra Jesu dåp måtte jeg male om igjen da jeg besøkte det aktuelle stedet ved Jordanelven i fjor, forteller han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fargeprakt

Arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensen er begeistret.

– Det høres ut som en fantastisk idé. Håkon Gullvåg er en strålende maler og jeg tenker at han har en stil som stemmer mye overens med glassmaleriene i katedralen, som også spruter av farger. Gullvåg oppløser figurene sine på samme vis som glasskunstnerne må gjøre med mange enkeltbiter som blir til en helhet, sier Thiis-Evensen.

– For ti år siden fikk den samme utstillingen massiv kritikk, mange mente at kunsten ikke har noe å gjøre i et slikt kirkerom?

– Gotikken blir ikke svekket av en slik kontrastvirkning, den kan til og med bli styrket. Kirken må selvfølgelig ikke bli til et kunstgalleri. Maleriene kan ikke henge som flagg eller plakater. Jeg tenker at de bør plasseres i lengderetningen slik at de ledsager den som kommer inn i kirken, på vei opp mot ­alteret. Jeg assosierer dette til den klassiske fremstillingen av Jesu lidelsesvei til Golgata, med sine 14 stasjoner, det må fungere som en visuell andakt, sier arkitekten.

Gotikk

– Nidarosdomen er monumental og så sterk i seg selv at den tåler et slikt innslag, den ligger der i all sin ro. Dette kirkerommet har kraft nok i seg selv til å legge premissene. De nye elementene må selvfølgelig ikke frata kirken dens egen styrke, men betone rommets egenart. Derfor er det viktig at de nye elementene ikke kommer rett imot, men flankerer veien fremover i kirken, som et visuelt akkompagnement, sier Thiis-Evensen.

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kunst