Frigir naziliste etter funn av stjålet kunst

I 2012 fant tyske myndigheter over 1.400 ukjente og forsvunne kunstverk i Cornelius Gurlitts leilighet i Munchen. Tirsdag ble det funnet 60 nye kunstverk, blant annet en tegning av Picasso og malerier av Monet, Manet og Renoir, i pensjonistens leilighet i Salzburg. Gurlitt er sønn av kunstforhandleren Hildebrand Gurlitt, som solgte kunst for nazistene under krigen.

970 av verkene som ble funnet i Munchen hadde ukjent proveniens, det vil si at man ikke vet hvilken kunstsamling verket har blitt stjålet eller konfiskert fra. Kunsten har derfor blitt etterforsket, og fagbladet Museumsnytt skriver i sitt nyeste nummer at rundt 380 av disse verkene allerede er identifisert som en del av kunsten som ble tatt inn under nazistenes kampanje mot degenerert kunst.

Blant kunstsamlingen som ble oppdaget i 81-åringens leilighet i 2012, ble det funnet 16 verk av Edvard Munch, blant annet et bilde av August Strindberg og en versjon av Melankoli, ifølge Museumsnytt. Hele samlingen ble anslått å ha en verdi på om lag 7,8 milliarder norske kroner.

«Gal og usunn kunst». 30. juni 1937 ga propagandaminister Joseph Goebbels en rettskjennelse som ga professor Adolf Ziegler og fem andre menn lov til å besøke Tysklands største museer for å plukke med seg det som ble regnet som degenerert kunst – «entartete kunst» på tysk. Dette ble sett på som gal og usunn kunst som hadde negativ påvirkning på menneskene. Det var stort sett snakk om moderne og abstrakt kunst, og Van Gogh, Man Ray, Munch, Picasso og Matisse var blant kunstnerne nazistene mente var skadelige.

Victoria and Albert Museum i London har den eneste kjente kopien av lista over kunstverk som nazistene konfiskerte fra offentlige institusjoner i 1937 og 1938. Nå har museet publisert hele oversikten på sine nettsider. Museumsdirektør Martin Roth sier at Gurlitt-saken er en viktig årsak og at oversikten er et betydningsfullt dokument for alle som jobber med å spore stjålet kunst.

– Gurlitt-saken understreker hvor viktig det er at dette originaldokumentet blir offentliggjort i sin helhet til et så stort publikum som mulig, sier han i en pressemelding.

Fyldig liste. Lista inneholder over 16.000 kunstverk og ble laget av propagandaministeriet i 1941, antakeligvis etter at alle kunstverkene var solgt eller destruert. I lista kan vi lese om kunstverkets tilhørighet, utstillingshistorie og videre skjebne. Lista ble donert til Victoria and Albert Museum av enka etter Heinrich Robert (Harry) Fischer i 1996.

Oversikten består av 482 sider delt i to bind. Den er organisert alfabetisk etter by, institusjon og kunstnernavn. Øverst på siden står navn på by og museum, deretter er kunstnerne sortert alfabetisk på etternavn, med tittel på verket og andre detaljer om hva som har skjedd med kunsten etter at den ble konfiskert. Kunstverk som er markert med et kryss, har blitt destruert.

Heike Zech, kurator på Victoria and Albert Museum, sier i et intervju med The Independent at det er viktig å offentliggjøre listene for å komme til bunns i hva som har skjedd med kunsten.

– Vi vil gi alle en mulighet til å se på originaldokumentene. Det er en veldig omstridt og vanskelig sak.

Mistenker tyvegods. Cornelius Gurlitts talsperson, Stephan Holzinger, sier i en uttalelse gjengitt i The New York Times at kunstverkene som ble funnet denne uka, nå skal granskes.

– Gurlitt har fått eksperter til å undersøke verkene under mistanke om at de kan være tyvegods, sier Holzinger, og understreker samtidig at foreløpige vurderinger ikke tilsier at denne kunsten er stjålet.

Tyske myndigheter diskuterer samtidig et lovforslag som skal gjøre det lettere å få tilbakeført kunst som nazistene stjal, til de gamle eierne, melder AFP. Lederen i World Jewish Congress, Ronald S. Lauder, ber Tyskland om å oppheve foreldelsesfristen på 30 år for slike saker, og ønsker samtidig å opprette en kommisjon som kan granske offentlige samlinger i Tyskland på jakt etter stjålne verk.

Forrige måned sa myndighetene i Berlin at det vil bli satt av midler til å returnere kunstverk som ble stjålet under krigen, til de rettmessige eierne.

Viktig forsking. Øystein Ustvedt, kurator ved Nasjonalmuseet, sier til Museumsnytt at det er bra at slike lister offentliggjøres fordi det er viktig å forske på eier- og omsetningshistorikk for kunstverk.

– Kanskje kan man få en debatt om hvorvidt museene må prioritere denne typen arbeid mer enn de i mange tilfeller gjør i våre dager, sier han til fagbladet.

Nazistene stilte ut den degenererte kunsten i en stor utstilling i Munchen i 1937. Utstillingen Entartete Kunst skulle vise tyskerne eksempler på dårlig kunst, og den fikk to millioner besøkende, noe som gir et snitt på 20.000 mennesker om dagen. I tillegg arrangerte nazistene utstillingen Grosse Deutche Kunstausstellung, som skulle være det motsatte – en utstilling av stor, tysk kunst som viste hvordan kunsten egentlig skulle se ut.

– Ironien er at alle gikk for å se utstillingen med degenerert kunst. Det var den mest besøkte utstillingen av moderne kunst på den tida. Bare en liten brøkdel gikk for å se den andre utstillingen, sier Heike Zech ved Victoria and Albert Museum til The Independent.