Kultur

– Kun Tyskland kunne føde nazismen

Grunntrekk ved tysk kultur fra Goethe til Wagner er forutsetninger for nazismen. – Dette kunne bare skje i Tyskland, sier Carl Müller Frøland som har skrevet boken Nazismens idéunivers.

Han har gått drøye 200 år tilbake for å spore nazismens framvekst og funnet to hovedtrekk med røtter i den tyske romantikken. Det dynamiske er en linje som rommer begreper som vilje og streben og beveger seg til selvhevdelse, vold, kamp og krig.

– I nazismen fremtrer det dynamiske som erobringslyst, sadisme og ødeleggelsestrang, men også som forherligelse av skaperkraft og kulturbygging, sier Frøland.

Den andre linjen er den organiske som dreier seg om den enkelte som kun en del i en altomfavnende orden. Allmennytte settes foran egennytte. I nazismen uttrykker selvoppofrelsen seg i en masochistisk vilje til å underkaste seg en allmektig fører.

Made in Germany

Bøker om nazismen og 2. verdenskrig slutter ikke å komme. Idéhistorikeren forbauses likevel over hvor lite det er skrevet om hvorfor naziideologien hadde slik appell for sine tilhengere, og hvordan den motiverte dem til å handle som de gjorde.

– Det er en slik bok jeg har ønsket å skrive. Boken handler om nazismens idéhistoriske røtter, ideologiske kjennetegn og handlingsutløsende effekt på bevegelsens tilhengere, sier han.

Med maleriet «Tysk jord» viste Hitlers favorittmaler Werner Peiner hva nazistisk kunst skulle være. Blut und boden – det blodsrene menneske på hjemlig jord.

– Du skriver at nazismen bare kunne ha vokst fram i Tyskland. Hvordan begrunner du det?

– Jeg peker på en rekke idéstrømninger som er typiske for tysk kultur. Tankegodset fantes også i andre vestlige land, men mitt inntrykk er at flere av tankene der ikke var så dypt forankret og ikke ble kombinert på den samme måten som i tysk kultur, sier Frøland.

Genier

«Dette liv, mine herrer, er altfor kort for vår sjel.» Med dette Goethe-sitatet trekker han inn en av de ruvende skikkelser i tysk og europeisk kultur. Med romaner som Den unge Werthers lidelser og alt sitt virke innenfor kultur, samfunn og vitenskap formet Johann Wolfgang Goethe datidens og mye av fremtidens bilde av tysk høykultur. Sitatet over er hentet fra en tale han holdt i 1771 der han lovpriser Shakespeare som den geniale kunstner og skaper av en radikalt ny verden. Sturm und Drang-bevegelsen som den unge Goethe er en del av, er en reaksjon mot både fransk klassisisme og opplysningsfilosofi.

Langt nede under overmennesket ligger en kirke. Slik antyder kanskje Edvard Munch at filosofen Nietzsches lære overskrider kristendommen.


Vitalitet

Ut over 1800-tallet følger han sporene gjennom filosofen Johann Gottfried Herders gudssyn, Friedrich Wilhelm Joseph Schellings naturfilosofi og Johann Gottlieb Fichtes nasjonalisme og viser hvordan en sentrallinje i tysk kultur bidrar til det som skal komme. Tanken om det germanske trosfellesskapet utvikles gjennom nasjons- og blodsmystikk, til filosofene Arthur Schopenhauers viljesmetafysikk og Friedrich Nietzsches idealisering av skapelse og ødeleggelse.

– Dessuten får komponisten Richard Wagners mytologiske univers med sitt germanersvermeri stor betydning, sier Frøland.

Dagens nazisme

Frøland er forsiktig med å trekke linjer frem til fenomener i samtiden. Likevel gjenkjenner han viktige trekk ved nazismen hos enkelte aktører i dag: ekstrem nasjonalisme, rasetenkning og antisemittisme, diktatur og politisk vold. Han viser til at mennesker fortsatt drepes i rasens og troens navn. I boka peker han på den tyske terrororganisasjonen NSU (Nasjonalsosialistisk undergrunn) som i perioden fra 2000 til 2007 drepte en rekke innvandrere, Anders Behring Breivik og den såkalte Islamske staten (IS).

Mer enn idioti

Frølands bidrag er det første norske forsøket på å gå grundig til verks med å forstå idéene bak nazismen. Det mener seniorforsker Terje Emberland ved HL-senteret. Han har vært en av konsulentene bak boka og synes den er blitt et viktig bidrag til vår forståelse av nazismen.

– Vi har hatt en tendens til å tenke at nazisme bare er barbari, brutalitet og idioti. Derfor har vi ikke sett på ideologien som bar den fram. Dessuten snakker vi om nazismen som om vi vet hva det betyr. Hva betyr det når vi sier om noen at de var en nazist? Hvordan så nazismen ut? Hvilke røtter oppstod den fra? Den vokste ikke fram i et vakuum. Hitler kom ikke fra det ytre rom. Den idéhistoriske sammenhengen har i liten grad har fått oppmerksomhet her i landet. Derfor gir Frøland et verdifullt bidrag, sier Emberland.

Hitler kom ikke fra det ytre rom.

—  Terje Emberland
###

Han mener analysen også er samtidsrelevant.

– Skal man bekjempe nazismen når den i dag forkler seg i armanidresser og omgir seg med andre begreper, må man se på de idémessige grunnforestilingene slik Frøland gjør, sier Emberland.

Høyaktet kultur

Den tyske romantikken bredte seg også til Norge der Henrik Wergeland allerede hadde tatt til seg førromantiske idéer. Den utviklet seg til nasjonalromantikk og kom etter hvert til å prege nasjonsbyggingen i mange land. Romantikken ga oss musikk, litteratur, billedkunst, filosofiske og pedagogiske ideer som mange verdsetter i dag. I boka gjengis bilder av store malere som Caspar David Friedrich, J. M. W. Turner, Edvard Munch og Emil Nolde for å synliggjøre viktig tankegods.

– Hvordan kan du koble alt dette til nazismen?

– Noe av dette vil virke svært overraskende og kanskje provoserende i dag. Vi som skriver om nazismen i et idéhistorisk perspektiv, vil ofte bli anklaget for å forsøke å nazifisere eller «hitle» de førnazistiske tankene. Jeg tror det er noe av grunnen til at idéhistorikere kvier seg for å ta i det. Alle mulige årsakssammenhenger bør likevel belyses for å forstå så mye som mulig av fenomenet nazisme. Jeg mener det er viktig å få frem hvor mangslungen denne ideologien egentlig er, sier han.

Sekularisering

Mot slutten av 1800-tallet pågikk det en kulturkamp som delvis utspilte seg mellom «liberal teologi» og «fundamentalisme». Den nye historisk-kritiske bibelforskningen anvendte sekulære metoder, og flere sentrale dogmer ble rokket ved. Fundamentalismen ble en reaksjon mot det den så som uttrykk for gudløs relativisme.

– Resultatet var utbredt agnostisisme og skeptisisme, og tidvis ateisme. Det tyske samfunn ble ikke holdt sammen av noen felles religiøs tro, påpeker Frøland.

Bibelforskeren Paul de Lagarde stod for en antiliberalistisk og jødefiendtlig modernitetskritikk. Han lanserte sin visjon av en «renset» religion, en ny form for tro som lovet fullkommen nasjonal harmoni.

– Det trosmessige tomrommet sekulariseringen hadde skapt, søkte Lagarde å fylle med en «germansk religion» – en tro som skulle overskride alle sosiale, politiske og religiøse skillelinjer, og forene hele det tyske folk, påpeker Frøland.

Giften

Mot slutten av 1800-tallet tegner filosofen Nietzsche et bilde av samtidens Europa som «preget av dekadanse og degenerasjon: viljesvakhet, instinkthemning, sykelighet, fravær av livskraftig vitalitet». Han gir kristendommen skylden for den «svake» tanke at alle mennesker har samme verdi og setter fram sitt aristokratiske ideal om overmennesket, personligheten som er høyt hevet over massen. I Edvard Munchs portrett av Nietzsche er han høyt hevet over et landskap med en kirke.

– Når i denne mer en hundre år lange utviklingen, settes giften til begeret?

– Det er et spørsmål det er vanskelig å gi noe klart svar på. Hva er farlig tankegods? Voldsromantikken er et av de viktige trekkene ved nazismen. Forherligelsen av vold vokste gradvis frem i det vitalistiske klimaet rundt 1900. Tiden var også preget av sosialdarwinismen som legitimerte bruk av alle virkemidler for at en selv og ens egen «stamme» – ens nasjon eller rase - kan overleve i den nådeløse livskampen, sier Frøland.

Katolikker og marxister

Nazistene var uttalt antikatolske fordi de mente katolikkene hadde sin lojalitet til Roma mer enn til nasjonen. To grupper var motstandsdyktige: Marxistiske industriarbeidere og den katolske del av befolkingen. Med de protestantiske kirkesamfunnene mener Frøland det er mer komplisert. Den pronazistiske grupperingen Deutsche Christen fikk innflytelse i de protestantiske kirkesamfunnene etter maktovertakelsen. De tolket kristendommen som en arisk religion. Helten Kristus tok kampen mot jødedommen og legemliggjorde en indre frihet og styrke som kjennetegnet det ariske menneske.

Frøland understreker at nazismen bryter med en rekke av kristendommens grunntanker. Universell nestekjærlighet står mot rasetenkning. Forestillingen om en personlig Gud som står over skaperverket, bryter med nazismens panteistiske tanke om selve naturen som guddommelig.

– Samtidig hentet nazistene tanker fra kristendommen, som troen på et tusenårsrike og et endelig oppgjør mellom det gode og det onde – men i nazismens tilfelle var tusenårsriket «germansk» og raserent, og endetidskampen sto mellom ariere og jøder, sier Frøland.


Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur