Kultur

Kulturskatt må tjæres

28 stavkirker er satt i stand for 130 millioner kroner. Fortsatt er vedlikeholdet en utfordring. Kirkene må tjæres hvert fjerde år.

I går ble 15 år med oppussing av stavkirker offisielt avsluttet. Målet med Riksantikvarens stavkirkeprogram har vært å bevare kirkene for ettertiden. Det gjelder ikke bare bygningene. Dekor og kirkekunst er også konservert. Dessuten er dokumentasjonen av stavkirkene supplert som grunnlag for forskning.

Tungt vedlikehold

Som eier av åtte stavkirker er Fortidsminneforeningen den største enkelteier. Generalsekretær Ola H. Fjeldheim er glad for jobben som er gjort.

– I tillegg til at kirkene og en del av interiørene er satt i stand, har vi tilegnet oss en del ny kunnskap fordi håndverkerne har vært sentrale i premissene for valg og istandsetting. Det gjør at vi som nasjon både har bedre kirker og mer kunnskap, sier han.

Kommunetrangt

Håvard J. Russnes er leder av Stavkirkeeierforum. Dessuten er han kirkeverge på Notodden med ansvar for Heddal stavkirke. Både han og Fjeldheim er bekymret for at eierne nå blir alene om vedlikeholdet.

– Det kan ikke være opp til hver enkelt kommune med trange budsjetter å ivareta disse klenodiene for de kommende generasjoner. Min innstendige hilsen til Miljødepartementet er derfor at de ser alvoret i og ikke avslutter sitt engasjement, sier Russnes.

LES OGSÅ: 28 stavkirker pusset opp

Fire millioner

Fortidsminneforeningen mener det er behov for fire millioner kroner årlig for å holde kirkene i stand. Heller ikke foreningen har midler. Turisttrafikken gir inntekter, og i år har besøkstallet vokst.

– Selv om vi får et pent overskudd i Heddal i år, hadde vi et stort minus i 2013, sier Russnes.

Riksantikvaren sier at de fortsatt vil følge stavkirkene tett opp og finne frem til «gode vedlikeholdsrutiner sammen med eierne».

Søke midler

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft lover at hun vil følge opp arbeidet med vedlikehold. Hun viser til neste års budsjett der det er satt av 46 millioner kroner til vedlikehold av bygg fra middelalderen. Eierne må søke om midler til vedlikehold fra den potten.

– Stavkirkene vitner om nærmere 1000 år av vår historie og er Norges unike bidrag til verdensarkitekturen, sier hun.

LES OGSÅ: Verdensarven vakler

Hun understreker også at kulturskatten også er i ferd med å bli brannsikret.

– Arbeidet med brannsikring vil pågå fram til 2020, sier Sundtoft.

Alarm

Kirkene er svært forskjellige. Det er også arbeidene som er utført. En augustdag i 2002 gikk Marit Bøen sin daglige inspeksjonsrunde rundt Urnes stavkirke. Til Vårt Land fortalte hun at hun ikke trodde det hun så. Muren på nordsiden hadde glidd inn slik at en lang del av veggsvillen ikke hadde understøttelse.

En kirke som har stått i 870 år kan ikke plutselig begynne å ramle. Verdensarv-alarm ble slått. Fra sommeren 2008 var det mange bryllup og andre kirkelige handlinger som måtte flyttes da kirkegulvet skulle opp, kirken rettes opp og nye grunnmurer ble etablert.

Kirkeløft

I Undredal ble kirken løftet 30 cm og fikk nye grunnmurer. I Rødven ble tårnet løftet av og råteskader reparert. Og på en av de mest besøkte og best bevarte stavkirkene Borgund stavkirke i Lærdal, ble 8000 takspon skiftet med en tro kopi. Under arbeidene ble det for øvrig oppdaget originale takbord fra 1100-tallet. Det er noen av eksemplene på arbeidet som er gjort.

Flere frittstående klokketårn er satt i stand, som den ved Høre, Lomen og Borgund. Også kirkegårdsmurer med portaler og forstøtningsmurer er blitt istandsatt.

LES KOMMENTAR: «Vår viktigste identitet – kristenarven – må ikke ut på anbud»

Stolt antikvar

– Nå kan vi overlevere disse praktfulle byggverkene til fremtidige generasjoner i best mulig stand. Vi har hatt et godt samarbeid med eierne av stavkirkene, og håndverkerne har holdt et svært høyt nivå, sier riksantikvar Jørn Holme.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur