Kultur

– Kulturminnevern er klimapolitikk

Klimaminister Ola Elvestuen lover å kjempe industriminnenes sak. Men han tror ikke staten alene kan redde dem.

– Kulturminner er noe jeg veldig opptatt av, forsikrer Ola Elvestuen (V).

Ut fra en næringslivskonferanse i en nedlagt transformatorbygning i Oslo, kommer klima- og miljøministeren med raske skritt.

Vårt Lands spørsmål om når den nye kulturminnemeldingen kunne ventes, førte til at departementet tok kontakt og sa at Elvestuen gjerne ville intervjues om regjeringens vyer på feltet.

Nå slår klima- og miljøministeren seg ned ved et kafébord, omkranset av rådgivere og en kulturminneekspert. Sistnevnte sitter klar til å kaste inn faktaopplysninger dersom sjefen nøler.

– Det er 15 år siden sist vi fikk en kulturminnemelding. Den ble oppdatert for syv år siden. Nå trenger vi en ny, konstaterer Elvestuen, og fremhever at dette er god Venstrepolitikk:

– Å ivareta kulturminnene handler om samfunnsutvikling, og det er en del av klimapolitikken, sier han.

LES OGSÅ: Kritiserer politisk taushet om kulturminnevern

Byutvikling

Kulturminnemeldingen er under arbeid i departementet, og ventes til Stortinget i løpet av kommende år. Det er særlig to grunner til at den trengs, ifølge Elvestuen: I 2020 utløper Riksantikvarens bevaringsprogram for kulturminner. I tillegg kommer klimaendringene.

– Klimaet er blitt våtere og villere. Verdensarvbyen Røros ble bygget i forventning om tørt klima. Slik er det ikke lenger. Men også samfunnsutviklingen spiller inn. Vi er et mer sammensatt land, som har gjennomgått en stor urbanisering. Det er nødvendig å se kulturminnene i sammenheng med byutvikling, og spørsmålet om hvordan vi kan redusere utslipp. Vi må ta i bruk den bebyggelse som allerede står. Da trengs kunnskap, og det må bli enklere å ivareta historien, enn å rive den, sier Elvestuen.

LES OGSÅ: Trelast var den gamle oljen

– Vellykket

I en serie artikler undersøker Vårt Land utfordringene med å ta vare på de moderne kulturminnene: De siste årene er det brukt 750 millioner på å istandsette gamle industrianlegg gjennom Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner.

Elvestuen kaller de mange bevaringsprogrammene til Riksantikvaren for vellykkede, og sier det er viktig å bygge videre på dette arbeidet i forbindelse med kulturminnemeldingen:

– Man kan også vurdere om det er andre områder vi skal lage tilsvarende bevaringsprogrammer for, sier Elvestuen, men ønsker ikke å konkretisere dette.

Vilje og kunnskap

Ansvaret for kulturminnene overføres i 2020 fra Riksantikvaren til de nye regionene. Norges museumsforbund uttalte nylig til Vårt Land at mange aktører er bekymret for om de nye regionene har kunnskap og økonomi til å ivareta de kostbare, nedlagte industrianleggene.

– Frykten er at dette må konkurrere med vei og helse om pengene. Hvordan vil du hindre at det skjer?

– Nei, disse midlene vil fortsatt være på statsbudsjettet. Så den konkurransen vil jeg ta. Men ansvaret for hvordan dette skal gjennomføres, det vil ligge i fylkene. Og regionreformen er også en av grunnene til at vi trenger ny kulturminnemelding: Skal vi klare å få bedre ivaretakelse av historien, holder det ikke at bare staten tar ansvar. Du må ha vilje og kunnskap og se fordelen av det i kommunene. Men kommunene vil aldri kunne klare det selv. Fylkene må ta ansvar for at kunnskapen er der for de lokale og regionale kulturminnene. Og så må Riksantikvaren og departementet støtte opp om dette, sier Elvestuen.

LES OGSÅ: Her forvitrer ruinene av Orkla

Vil inn

15 industriminner er blitt istandsatt gjennom Riksantikvarens bevaringsprogram. Men det er også mange som aldri har fått et slikt statlig tilskudd. Et eksempel er Løkken Verk, som hadde ønsket å være del av programmet, men aldri har kommet inn på listen. Nå ber Orkdal Industrimuseum om at det videreføres en statlig tilskuddsordning for denne type kulturminner, også etter 2020. De ber også om at gruveanlegget på Løkken Verk får del i et slikt tilskudd.

– Har de sjans?

– Det må Riksantikvaren gjøre den faglige vurderingen av. Mitt ansvar er å lage budsjett. Jeg kan ikke ta sted for sted.

Nå griper departementets kulturminneekspert inn i samtalen, og minner om at det er Stortinget som har vedtatt listen med de 15.

– Ja? Så jeg kan legge til? spør Elvestuen, og skyter straks inn.

– Ja. Da får vi se om Riksantikvaren kommer med innspill, så kan jeg vurdere det.

LES OGSÅ: Riksantikvaren freder før regionreform

Stollek

Elvestuen er imidlertid ikke alene om å styre kulturminnepolitikken. Ofte forvaltes kulturminnene av museene, som igjenn sorterer under Kulturdepartementet og Trine Skei Grande (V). Her arbeides det for tiden med ny museumsmelding.

– Hvordan samarbeider Venstres statsråder her?

– Det har vært en kontinuerlig diskusjon mellom klima- og miljødepartementet og kulturdepartementet om ansvaret for kulturminnevernet og museene. Jeg har ingen løsning på denne, annet enn at dette er noe vi skal gå inn i. Og hvis jeg og Trine klarer å løse opp i dette, gjennom disse meldingene, så har vi gjort noe bra, sier Elvestuen.

Avviser digitalbevaring

– Noen kulturminner bør heller bevares digitalt, uttalte nylig Kristin Bakken, som er direktør i Norsk institutt for Kulturminneforskning.

Hun mener det vil være samfunnsøkonomisk klokere å laserskanne mange gamle industrianlegg og rive dem, enn å frede dem.

– I en prioriteringssitasjon kan digitalisering være godt alternativ, fordi kostnadene med å ta vare på dette fysisk blir så høye, at det ikke er mulig, sa Bakken til Vårt Land.

Dette forslaget avfeier klima- og miljøminister Ola Elvestuen:

– Dette har man forsøkt før. Man tegnet stavkirkene. Så nei, det holder ikke. Bygningsvern er fysisk, og vi skal ivareta også de fysiske kulturminnene for fremtiden. Det vil ikke endre seg. Men formidling kan gjøres gjennom digitalisering, sier han.

---

Det fredede land

  • Industrialiseringen i Norge har satt kraftige spor etter seg.
  • I sommer ser Vårt Land nærmere på utfordringene med å ta vare på de tekniske og industrielle kulturminnene. Vi forteller også om historien til flere slike anlegg.
  • I DAG: Klimaforandringene gjør det vanskeligere å ta vare på kulturminnene, sier Ola Elvestuen.

---

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur