– Kultur i kirken er mer enn kakepynt

I forrige uke gikk Einar Solbu ut og kritiserte Kirkerådet for manglende oppfølging av Den norske kirkes kulturmelding fra 2005, «Kunsten å være kirke». Det hele startet med et debattinnlegg på Verdidebatt.no. Solbu ledet utvalget som arbeidet med meldingen. Han viser til at både kulturrådgiverne og de kirkelige utdannings- og forskningsmiljøene savner signaler «fra oven».

Tore Dvergastein, kulturrådgiver i Tunsberg bispedømme, hilser debatten velkommen.

– Kirkerådet må ta denne ballen, og spille på lag med sentrale kulturaktører med høy kompetanse. Jeg savner visjonene. Det sentrale kirkelige organet må blant annet sørge for at det blir frigjort midler til kultursatsing i kirken, sier Dvergastein.

LES OGSÅ: Etterlyser teologer som er interessert i kunst

Må utvikle feltet

Han påpeker at kirken må skaffe seg en bredere kontaktflate med kulturlivet.

– Det finnes mange sterke enkeltaktører, og noen steder spiller kirken godt på lag med lokale kulturaktører. Men kirken må tilegne seg mer kunnskap og utvikle kontakten med kulturaktører, utdanningsinstitusjoner og enkeltkunstnere. Det er ikke vanskelig å bli enige om at kunst og kultur er viktig – også i kirken, men vi må mer aktivt utforske og utvikle feltet mellom teologi og kunst. Da vil vi også evne å bruke de mulighetene som finnes. Det ligger et enormt vekstpotensiale i å utvikle samspillet mellom kirken og kulturlivet, sier han.

Han understreker at dette er et langsiktig arbeid, og utfordrer Kirkerådet til å gå i allianser med de sterke kulturmiljøene.

– Det er dratt opp mange spennende perspektiver, men nå må det handles. Det skjer mye fint lokalt, men vi mangler en overordnet, nasjonal strategi. Der har Kirkerådet et klart ansvar, mener Dvergastein.

LES OGSÅ: Kunsten og kirken bryr seg ikke om hverandre, mener Håkon Bleken

Få arenaer

Han mener det må vises mer mot til å etablere treffpunktene mellom kirken, kunstnerne og akademia.

– Det er for få arenaer der denne dialogen får blomstre.

Tore Dvergastein kjenner godt til virksomheten i Sandefjord, som Einar Solbu også viser til som et vellykket eksempel.

– I Sandefjord har man satset på å være en kirkescene for hele byen, og trukket inn det som skjer i andre miljøer. Man må vise forståelse og la disse miljøene bli en naturlig del av kirkens virke, mener kulturrådgiveren.

– Tiden er over da kulturen var kakepynt, i dag har de fleste en forståelse av at det skal være noe som rører oss dypt. Men dette samspillet trenger organisatoriske grep for å bli levende, sier han.

Han mener kirkens kultursatsing kan lære mye av trosopplæringsreformen.

– Der ble det lagt trykk på satsingen. Det ble gjort radikale grep, en egen fagstab ble etablert og det ble gitt penger og lagt føringer. Slik oppstod det en lidenskap for saken – og evne til å se mulighetene. Tenk om vi kunne få i stand et tilsvarende engasjement for kunst og kultur de neste to årene, sier Dvergastein.

[ DELTA I VÅR JULEKALENDER! ]

Grunnmur

Kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen mener de har tatt tak i kultursatsingen. Sist gjennom oppfølgingsvedtaket til kulturmeldingen i 2013 der de påpeker at «kirkelige aktører aktivt tar både den tradisjonelle og samtidens kulturuttrykk i bruk og bidrar til å øke forståelsen av kirken som en viktig del av den kulturelle grunnmuren, og en relevant samarbeidspartner for andre aktører på dette feltet.»

– Vi ser en økning i antall kulturarrangementer, det forteller at det har skjedd en styrking av kunst- og kultursatsingen på grunnplanet i kirken. Kirken var også sterkt delaktige under Grunnlovsjubileet, påpeker johnsen.

– Kulturrådgiverne er sentrale medarbeidere, og driver viktig brobyggervirksomhet mellom kirke og kulturliv. Kirkerådet har også bedt om ny kirkemøtesak som skal oppsummere kultursatsingen og peke på hvor vi går videre, sier direktøren.

– Kirkerådet får kritikk for mangel på signaler i kultursatsingen?

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ressurser

– Vi har sett det som viktig å gi frihet – og la kulturformidlerne i kirken slippe til med egne initiativ, for å best mulig kommunisere med dagens mennesker. Men det er alltid en balansegang. Vi skulle selvfølgelig ønske at vi hadde økonomiske ressurser til både stipendieordninger og økte tilskudd til kultursatsinger, men vi har ikke penger vi kan flytte rundt. Fra 2017 vil vi ha større mulighet til å disponere midlene, når vi som eget trossamfunn skal styre egen økonomi, sier Johnsen .