Kultur

Kritikere: Tvilsom forskning ligger bak utbredelsen av mindfulness

Mindfulness har fått stor innpass i ­forskningsverdenen, men andre forskere mener denne forskningen unnlater å kritisk undersøke fenomenet som utbres til befolkningen på tvilsomt grunnlag

Smerter, manglende fokus, tinnitus, spiseforstyrrelser, stress og forhøyet blodtrykk. Symptomer ved overgangsalder, angst, overvekt, depresjon og alkoholisme. Posttraumatisk stress-syndrom (PTSD), konsentrasjonsvansker hos barn, ensomhet, kronisk inflammasjon, frykt for å dø og korsryggsmerter.

Ja, man kan bli helt andpusten. Heldigvis kan det ikke avvises at mindfulness også kan hjelpe mot kortpustethet og høy puls.

LES MER: Ro i sinnet har blitt et stort forskningsfelt

Velkjent mønster

For tiden forskes det intenst på de positive­ effektene av den buddhistisk ­inspirerte meditasjonsformen. Og listen over er bare et utdrag av alt det som mindfulness kan hjelpe mot, ifølge forskningen.

Det er imidlertid grunn til å være skeptisk, mener Einar Baldvin Baldursson, som er lektor og stressforsker ved Institutt for Kommunikasjon og Psykologi ved Universitetet i Aalborg i Danmark.

Forskningen på mindfulness følger nemlig et velkjent mønster: Et nytt fenomen dukker opp, viser lovende resultater. En ­periode opptar det en mengde forskere. Så begynner en sped kritikk, som tiltar med tiden. De fantastiske resultatene blir mer avbalanserte,­ og bølgen forsvinner like raskt som den begynte.

Som eksempel på dette nevner Baldursson forskningen på coaching, som fikk raskt fotfeste rundt årtusenskiftet og som ble lovprist i vitenskapelige kretser. I dag forskes det på coaching bare i et svært begrenset omfang.

– Så det er langt fra første gang vi er i en situasjon der noen påstår at de har adgang til en helt unik og særdeles effektiv behandlingsform. Men resultatene er basert på studier av tvilsom kvalitet, mener Einar Baldvin Baldursson.

LES OGSÅ: – Mindfulness viser romantisert buddhisme, sier Torkel Brekke

Placeboeffekt

Han forklarer at når noen opplever en god ­effekt av mindfulness henger det sammen med at levesettet vårt har endret seg såpass drastisk i løpet av noen ganske få år. Som konsekvens av mobiltelefonens og internetts inntog befinner vi oss i dag i en konstant tilstand av forstyrrelser og avbrytelser, som gjør at hjernens normale aktivitetsnivå er kjennetegnet av mye mer uro enn tidligere.

– Det som gir oss en følelse av ro, oppleves derfor også som noe som gir oss velvære. Mange lever i dag med et relativt høyt grunnnivå av mildt ubehag. Alt det som kan fjerne noe av dette ubehaget oppleves som en klar forbedring, sier han.

De opplevde ­bedringene skyldes ifølge Einar Baldvin Baldursson i stor grad en særdeles kraftig placeboeffekt:

– Faktisk burde man se på mindfulness på samme måte som man ser på placeboeffekten. Hvis man gir pasienten ­virkningsløs medisin under dekke­ av at det faktisk er medisin, vil det også medføre en rekke forbedringer for pasienten. Dette minner mye om den måten mindfulness også fungerer på.

Ikke blindstudier

Nettopp dette er den sterkeste innvendingen mot mindfulness, ­mener også Johan Stender som er lege og doktorgradsstipendiat­ i nevro­vitenskap ved Københavns Universitet. Det er nemlig ikke mulig å gjøre blindstudier på mindfulness, der man sørger for at hverken forsøkspersoner eller forskere ved hvem som får behandling. Dermed blir også forskningen av lav kvalitet, forklarer han.

– Dette er et vanskelig område å undersøke. Og når man vet dette, skal man i utgangspunktet være kritisk til resultatene. Og det er man ikke. Tvert i mot går man ekstremt ukritisk til verks. Det dreier seg om et felt preget av mye entusiasme, som blir ­undersøkt av folk som ikke vil teste om det virker, men vise at det virker, sier han.

LES OGSÅ: Mindfulness er på moten, blant både skoleelever, Nav-ansatte og næringslivsledere. Er det stressmestring eller ideologi?

Hundre kvalitetsstudier

Lone Overby Fjorback, senterleder, spesial­lege, lektor og doktorgradsstipendiat ved Dansk Center for Mindfulness, et forskningssenter ved Aarhus Universitet, er ikke enig i at mange av mindfulness-studiene er av tvilsom kvalitet.

– Forskningsstudier kan alltid bli bedre, og man blir aldri ferdige med å forske. Men vi har nå over hundre studier av høy kvalitet, som viser at folk som tar et kurs i mindfulnessbasert stressreduksjon som de selv har ønsket å delta på, eller i mindfulnessbasert kognitiv terapi med en velutdannet lærer, får det mentalt bedre. De får økt trivsel og nedsatt stress, angst, depresjon og nedsatte smerter. Dette er bevist. Hvis noen som som ikke er ­interessert i å lære om det havner på et slikt kurs, er det derimot ikke sikkert at det vil ha en slik effekt, sier Fjorback, som forteller at forskningen hennes har vist at mindfulness også har effekt når det tilbys til folk med små ressurser.

Hun mener derfor at helsemyndighetene bør tilby standardisert mindfulness som et helsefremmendende tiltak, som forebygging og behandling.

Opprinnelig publisert i Kristeligt Dagblad. Oversatt av John Færseth.

Rasmus Fahrendorff

kultur@vl.no

Vibe Lønstrup

kultur@vl.no

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur