Kristne verdier gir ulike politiske valg

Espen Ottosen har redigert ­debattboken Kristendom og ­politikk, der fire kristne politikere begrunner hvert sitt partipolitiske standpunkt.

Johan Edvard Grimstad (Sp), Rolf Kjøde (KrF), Janne Haaland Matlary (H) og Torkil Åmland (Frp) har skrevet hvert sitt hovedinnlegg – og alle fire har kommentert hverandre.

– Jeg ville utforske mekanismene som lå til grunn for at fire mennesker med så likt verdisyn, velger helt ulik politisk plattform, forteller Ottosen (bildet).

– Det finnes kristne i flere partier enn disse fire, så hvorfor ­akkurat dette utvalget?

– Det er kommet kritikk mot utvelgelsen, og den er relevant. Jeg kunne tatt med politikere fra Ap og SV, men Sp representerer regjeringsalternativet på venstresiden og KrF-representanten er fra den delen som er åpen for samarbeid med Ap, sier Ottosen.

Ett viktig kriterium har ligget til grunn.

– Det var et poeng at politikerne skulle ligge nær hverandre verdimessig. Derfor hentet jeg inn fire personer med tilhørighet i det kristen-konservative landskapet. Det interessante blir da spenningene dem i mellom. De står hverandre nær når det gjelder etikk og verdier – likevel havnet de vidt forskjellig da de valgte politisk parti, sier han.

Krevende øvelse

Ottosen ­mener det ville være kontraproduktivt hvis boken ga inntrykk av at et kristent ståsted gir et enkelt svar på hvor du lander i valg av parti.

– Jeg kunne åpnet opp for flere stemmer, men utvalget klarer likevel å speile at det er en krevende øvelse å bygge bro mellom et kristent tankesett og parti­politiske valg, mener redaktøren, som håper boken kan være til nytte for de som er interessert i spenningsfeltet mellom kristendom og politikk.

Ottosen merker de største spenningene rundt innvandring og integreringspolitikk.

– Alle fire er enige om neste­kjærligheten som en grunnleggende verdi. Likevel ender de opp med ulike løsninger og vektlegger forskjellige hensyn. Torkil Åmland (Frp) har kanskje det mest restriktive synet, men begrunner det fullt og helt ut fra en kristen tankegang, sier ­Ottosen.

Han mener utvalget også viser forskjellene mellom de tre representantene som alle utgjør en verdikonservativ fløy i Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet – og noen ganger havner i mindretall. Mens Rolf Kjøde ­sitter som representant for en majoritet i et parti der den kristne forankringen er massiv.

Forvaltertanken

Vi har spurt de fire debattantene om å forklare sammenhengen mellom tro og valg av politisk ståsted.

Johan Edvard Grimstad (Sp) tar utgangspunkt i forvaltertanken.

– Det handler om å ta vare på hele jorden – mennesker, dyr og miljø. Hvordan vi fordeler goder, tar klimautfordringene på alvor – og hvilke føringer vi legger for hvordan vi lever sammen. Jeg ­liker å tenke at jeg er i en tradisjon som legger til rette for neste generasjon. Nåde, tilgivelse og omsorg for små og store, er grunnleggende verdier som ­Jesus pekte på gjennom sitt liv og virke. Han stod for rettferdighet, og ville løfte alle.

– Fortellingene fra Det nye testamente om nestekjærlighet, nåde, ansvar og omsorg, viser at Jesus forholdt seg til alle mennesker. Myndighetspersoner, tollere, offiserer, fattige og rike. Vi lever i en kristen tradisjon som jeg vil verne om, men vi må også være rause – for eksempel overfor våre nye landsmenn.

Martin Luther og Hans Nielsen Hauge er idealer for Grimstad.

– Luther er frigjøreren som ser hver enkelt. Hauge har den samfunnsbyggende gründertanken og fokus på demokrati, der enkeltindividene blir delaktige i styrking av fellesskap og verdiskaping – for alle.

Grimstad synes boken kunne tatt inn flere syn, og gitt rom for hele den politiske bredden.

– Og jeg kunne vært mer utfordrende mot Fremskrittsparti­et­,­ som for eksempel står for noe som jeg mener er på kanten av det ukristelige, når de ikke viser større­ raushet overfor de som kommer til Norge med reelt beskyttelsesbehov, avslutter Grimstad.

Etisk evne

Janne Haaland Matlary (H) begrunner valg av politisk ståsted i det aristoteliske menneskesynet, som er basis for det kristne i stor grad.

– Det menneskesynet kan begrunnes uten tro, men det legger til grunn at vi er skapt med etisk evne. Kristendommen legger nestekjærligheten til de klassiske dyder fra antikken, og kristendommen bygger direkte på Aristoteles. Jeg har alltid vært verdikonservativ, og står i tradisjonen etter Inge Lønning og Lars Roar Langslet. Ideologisk er det ingen forskjell på kristendemokrati og verdikonservatisme.

I boken kritiserer hun det å organisere kristne i et bestemt politisk parti.

– Tro og politikk hører ikke sammen, de tilhører forskjellige sfærer, og politikkens sfære er fornuftens. Jeg meldte meg inn i KrF da Knut Vollebæk ba meg bli hans statssekretær i 1997, og forsøkte å påvirke partiet vekk fra felles tro til felles ideologi. Det er menneskesynet som avgjør hvor man står med hensyn til ideologi – og parti. Men KrF blandet tro og politikk helt til bekjennelsesparagrafen ble avskaffet, sier hun.

– Hva har vært det sterkeste spenningsfeltet dere fire i mellom?

– Synet på politikkens begrensninger med hensyn til statens rolle, og i synet på migrasjon, sier Matlary.

Guds skapervilje

Rolf Kjøde (KrF) knytter sitt samfunnsengasjement opp mot Guds skapervilje.

– Som kristne har vi et grunnleggende ansvar for å bidra til samfunnets beste, og jeg tar med meg de bærende verdiene fra troen og over i et allment samfunnsengasjement. Mennesket er unikt og verdifullt, fordi vi er skapt i Guds bilde, og Gud har satt oss til å ta vare på det han har skapt, sier han.

Han viser til en kjede av verdier basert på kristent livssyn. Det var sammenfallet mellom verdier og politiske valg som førte ham til KrF.

– Rettferdighet står sentralt, det er den tanken som løfter opp de fattige og undertrykte. Og familieverdiene med mor, far og barn er en annen kjerneverdi fundert på kristen skapelsesforståelse.

Han mener Matlarys kritikk bommer på målet.

– KrF er ikke primært et parti for kristne, men vi står for politikk basert på de kristne ideene. KrF har potensial til å nå langt ut over kretsen av bekjennende kristne, sier Kjøde.

Frihet

Torkil Åmland (Frp) sier at valget bunner i et grunnprinsipp om den enkeltes frihet.

– Da tar jeg utgangspunkt i kristen tenkning i kjølvannet av reformasjonen, der hvert enkelt menneske blir ansvarliggjort overfor seg selv – og Gud. De kristne verdiene ligger til grunn, som etisk fundament for det samfunnet vi vil ha, der frihet står sentralt, sier Åmland.

Han synes det er bra at flere partier baserer seg på kristne verdier, slik hans eget parti gjør.

– Jeg har ikke noe i mot at KrF profilerer seg på kristenbegrepet, men det blir selvfølgelig problematisk hvis kristne verdier defineres til det KrF til enhver tid mener, sier han.

Han forbeholder seg retten til å være uenig med KrF, og like fullt argumentere ut fra et kristent verdisyn.

– I innvandringspolitikken er vi nødt å tenke på konsekvensene av politikken vi fører, og ikke bare ut fra de akutte behovene her og nå. KrF vil gi permanent opphold for enslige, mindreårige, uavhengig av beskyttelsesbehov. Det mener jeg er en gavepakke til menneskesmuglere, og flere tenåringer vil bli sendt av gårde for å utnytte akkurat den muligheten, sier Åmland og er fornøyd med at verdispørsmål nå får en stadig større plass i valgkampen.