Kristdemokraterna vil sikre klassikernes plass

I en av valgkampens mange TV-dueller forsvarte Roland Utbult denne uka partiets standpunkt om en klassikerliste. Utbult er Kristdemokraternas (KD) kulturpolitiske talsperson.

– Vi skal være stolte over vår kulturarv. Jeg tror dette kan stimulere barn og unge til å lese når man finner gleden og kraften blant annet i litteraturen. Jeg vil den skal være obligatorisk slik at de som normalt ikke stifter bekjentskap med klassikerne også får en mulighet, sa Roland Utbult i SVT mandag.

Der møtte han Vänsterparti-politiker Vasiliki Tsouplaki i Kulturnyheternas duell. Hun mente Utbult og KD ikke har fulgt med i timen og påpekte at elevene leser klassikerne i skolen. Dessuten mener hun KD er tett på Sverigedemokraternas idé om en kulturkanon. Hun ser KDs forslag som en del av et større mønster og peker på at forslaget kommer i en tid med sterke nasjonalistiske strømninger både i Sverige og Europa.

Dannelse

Til Vårt Land sier Roland Utbult at tanken om en kulturkanon har vært med i partiprogrammet siden han kom inn i Riksdagen i 2010. Nå opplever han at kulturpolitikken har fått en større plass i valgkampen enn tidligere.

– Jeg ser høyrekreftene som en fare i Europa, men jeg ser ikke koblingen mellom nasjonalisme og en klassikerliste. I en slik liste finnes det få innslag av nasjonalisme.

LES OGSÅ: Høyre vil ha kulturkanon

Kristelig Folkepartis svenske søsterparti mener at det å kjenne fortiden gjør det lettere å forstå samtiden. De mener at det Sverige som ble skildret av August Strindberg, Selma Lagerlöf og Astrid Lindgren gir ledetråder til hvorfor dagens Sverige ser ut som det gjør. En klassikerliste ser de som viktig for å gjenopprette et klassisk dannelsesideal.

SD og KD

Sverigedemokraternas kulturpolitiske talsperson Aron Emilsson viser til Danmark og deres kulturkanon. Han mener at en kanon fastslås av et råd sammensatt av representanter for skoleverk, kulturvitere, borgere og politikere. På spørsmål fra nettstedet Smedjan om hvilket parti han synes Sverigedemokraterne har mest til felles med i kulturpolitikken, svarer han Kristdemokraterna. Roland Utbult reagerer og mener en slik sammenligning får stå for SDs regning.

– Det er to helt ulike partier. Om de har en tanke om en slik kanon, tror jeg grunnen er annerledes. Jeg tror de har et mer nasjonalistisk syn på det, mens vi begrunner det med kulturarven, sier Utbult.

LES OGSÅ: Umulig å fange i en kanon

– Det er viktig å lære seg å kjenne vår litteratur, musikk og kulturarv. Midt i dagens mange impulser, risikerer vi at vår arv fra Evert Taube, Astrid Lindgren og Wilhelm Moberg vil forsvinne.

Et verktøy

Utbult viser til en liste som ble utarbeidet av det liberal-konservative tidsskriftet NEO for noen år siden. Den startet på 1200-tallets Äldre västgötalagen via Carl Mikael Bellmans Fredmans epistler fram til Ulf Lundells Jack og Jens Lapidus Snabba cash.

– Jeg tror ikke man skal være redd for å ta fram en slik liste. Om man begynner å lese dikt av Karin Boye, finner man kanskje fram til dagens store som Tomas Tranströmer. Slik har jeg gjort det, sier Utbult.

– Skjer ikke det i skolen i dag?

– Det gjøres sikkert et bra arbeid der. Med en kanon som et pedagogisk verktøy vil det bli lettere for lærerne, tror Utbult.

– Hvem skal sette opp en klassikerliste?

– Litteraturkyndige personer som kulturhistorikere, litteraturprofessorer og lærere. Om Svenska Akademien hadde fungert, kunne de ha bidratt. Politikere skal ha armlengdes avstand til dette, sier Utbult.