Krever at Venstre løser kulturminnefloken

– Her må kulturministeren, klimaministeren og utdanningsministeren snakke sammen. Jeg forventer at man ser på nye forvaltningsstrukturer, og jeg ønsker klare signaler fra ministerne at de ser verdien at det skal bli mye lavere terskel for å få tilbakeført eller lånt kulturarven sin, sier Åslaug Sem-Jacobsen, kulturpolitisk talskvinne i Senterpartiet.

Vårt Land omtalte like før jul at mange norske lokalsamfunn ønsker å få tilbake gamle kulturgjenstander som i dag befinner seg ved nasjonale samlinger. Bare sjelden får de lov. Det til tross for et sterkt trykk på desentralisering i kulturpolitikken.

Foreldet

Sem-Jacobsen mener spesielt museumsreformen har skapt en helt annen infrastruktur, som legger til rette for at man kan forvalte gjenstandene regionalt. Dermed gir hun støtte til kulturforsker Nanna Løkka, som uttalte til Vårt Land at det er på høy tid å diskutere hvem som skal sitte med ansvaret for å forvalte kulturskattene i Norge.

– Dagens forvaltningsstruktur er basert på det kunnskapslandskapet som fantes for 100 år siden, da vi fikk Kulturminneloven, uttalte hun i desember, og pekte på at i dag skapes et nytt landskap gjennom både universitets- og museumsreformen.

Flytte ansvar?

Sem-Jacobsen ber om at alle steiner snus i forbindelse med behandlingen av tre forestående Stortingsmeldinger: Henholdsvis kulturmeldingen og museumsmeldingen, samt en varslet stortingsmelding om utdanning.

For problematikken berører en rekke departement. Mens ansvaret for strategi- og politikkutvikling for kulturminnefeltet ligger under Klima- og miljødepartementet, sorterer museumssektoren under Kulturdepartementet.

Ansvaret for noen av de mest verdifulle eldre gjenstandene, den førreformatoriske kulturarven, ligger derimot under Kunnskapsdepartementet.

– Jeg tror det ville være hensiktsmessig at museums- og kulturminnesektoren fikk ansvar for dette, slik at vi i større grad kan få del i de gamle gjenstandene rundt omkring i landet, sier Sem-Jacobsen, og forklarer:

– De nye konsoliderte enhetene i museumssektoren har sterke krav til seg hva gjelder faglighet, forskning, bevaring, sikkerhet og formidling. Jeg klarer ikke se at de skal være så veldig mye dårligere skikket enn universitetsmuseene til å ta vare på gjenstandene. Når det gjelder forskningen, ser jeg ikke helt hvorfor ikke universitetenes folk kan forske på disse gjenstandene, selv om de befinner seg andre steder, sier hun.

LES OGSÅ: Firmaet som ble dømt for å ha påført Tingvoll kirke uopprettelige skader skal restaurere Kinn kirke.

Tilskuddsordning

Stortingskvinnen tar også til orde for en tilskuddsordning, der lokalsamfunn kan søke støtte til innlån eller å skape replikaer av kulturminner. Bare det å få lånt gjenstandene fra de nasjonale samlingene kan i dag være vanskelig, og svært dyrt for små, lokale aktører, påpeker hun.

– Å ha tilgang til kulturminnene er viktig både for å bygge identitet lokalt, og det er viktig med tanke på opplevelsesnæringen. Og jeg håper jo at regjeringspartiene er med meg på dette. For de er jo opptatt av næring. Og det blir jo mye bedre grunnlag for dette i distriktene, når man har autentiske gjenstander å vise frem, påpeker hun.