Musikk

– Kortreist­ mat, ­langreiste ­artister

Øyafestivalen vil bli verdens mest miljøvennlige festival. – Å vise til sosialt engasjement for å selge er ikke noe nytt, sier musiker.

– Det er flott hvis engasjementet er ektefølt. Men man kan spørre seg om den måten å fremstille verdier på først og fremst handler om markedsføring – at å være i det godes tjeneste er god ­markedsføring for musikken, sier musiker Ketil Vestrum Einarsen.

Han peker på at identitet alltid har vært tett knyttet opp mot populærkulturen.

– Jeg opplever likevel at veldig mye av verdiprofilen i popbransjen bærer preg av å være en slags dydsøvelse. Man vet ikke når det er et ytre engasjement som er kokt sammen av markedsavdelingen, eller når det er ektefølt. Det kan jo fort være begge deler, men man fokuserer på det som selger, sier Einarsen.

– Musikkbransjen lever av å fange opp trendene, pakke dem inn og selge dem. På 1960-tallet var jo hele platebransjen styrt av rike hvite menn, som til en viss grad styrte de sosiale bevegelsene­ gjennom hvilke artister de tok inn, og hvilke artister de avviste.

Utvanning

Tidligere i år skrev Louis Wise i The Guardian om det han mener er en trend med økende sosialt engasjement hos artister. Wise spør om kravet om sosial og etisk bevissthet i popbransjen kan bidra til en utvanning av et mer ektefølt sosialt engasjement. Han skriver:

«Det er sjelden å finne kunstformer i dag som ikke engasjerer seg i sosial rettferdighet, og artister som ikke gjør det, kritiseres umiddelbart (som for eksempel Taylor Swift, som fikk kritikk for å ikke kritisere Donald Trump ettersom hun er uttalt feminist). Dette er et svar på et behov hos forbrukerne. (...) Men er det en for enkel holdning å innta? Og hvor langt strekker egentlig engasjementet seg når artistenes suksess vurderes ut fra salg, først og fremst?»

LES OGSÅ: Skal vokalisten snakke eller synge?

Ringvirkninger

– Det er positivt med sosialt engasjement hos artistene, men vi booker artister på bakgrunn av ­musikken. Samtidig lar man kanskje være å booke noen som har en dårlig profil – for eksempel rasistiske eller høyreekstreme­ artister, sier bookingsjef for Øyafestivalen, Claes Olsen.

Cathrine Røsseland, mat- og miljøsjef for Øyafestivalen, ­viser til at Øyafestivalen har hatt en tydelig miljøprofil helt siden starten av 2000-tallet, og at miljø­satsingen er et ønske fra festivalens publikum.

– Hvert år gjennomfører vi en publikumsundersøkelse i etterkant av festivalen, som gir et klart bilde av hva publikum er opptatt av. Da ser vi at prosentandelen av de som sier at de er opptatt av miljø og bærekraft blir større. I tillegg ønsker vi å skape ringvirkninger hos publikum, slik at de tar med seg noe av denne tenkningen inn i sin hverdag, sier Røsseland.

Langreist

– Jeg tviler ikke på at Øyas miljøengasjement er ekte. Men det er jo litt spesielt at festivalen skal stå opp for miljøet, men så flyr de inn artister fra hele verden for å opptre. Det er kortreist mat, men langreiste artister, sier Einarsen.

– Pepsi fikk jo mye kritikk for reklamen der Kendall Jenners pepsi-gest førte til at politiet sluttet å blokkere en fredsdemonstrasjon. Det er jo en annen variant av å spille på sosiale bevegelser?

– Coca Cola hadde en hippie-reklame på 1970-tallet. Allerede der ser du at bransjen har et bevisst forhold til det å utnytte sosiale bevegelser i markedsføringen. Men kravene er kanskje strengere i dag, med hvem som får «lov» til å bruke slike bevegelser. Pepsi får ikke lov til å gjøre det Cola gjorde. Det virker som mye av den sosiale rettferdighetstenkningen og identitetspolitikken har tatt helt av noen steder, særlig i USA. Man ser ikke så mye av det samme i Norge. Men jeg synes det er interessant å spørre seg hva som hadde skjedd dersom en artist i Norge hadde stått frem som Trump-tilhenger? Det hadde ikke gått.

LES OGSÅ: Tar et oppgjør med kvinnehatet

Tidløst

Musikkviter Audun Molde mener den sosiale bevisstheten i musikkbransjen ikke er en trend, men snarere noe tidløst.

– Det har alltid vært slik at når det gjelder musikk som har et religiøst eller politisk budskap, vil noen oppfatte budskapet som viktigere enn kunsten, mens for andre er det motsatt. Jeg tror heller det er et tegn på en endring i samfunnet enn et økt engasjement hos artistene.

Molde mener det først og fremst er festivalene som har blitt mer oppmerksomme på miljø- og klimaspørsmålene de siste ti årene. I tillegg bruker humanitære organisasjoner festivaler som en arena til å treffe et publikum som er interessert i arbeidet organisasjonene gjør. Musikkviteren mener helhetsopplevelsen på festivaler skaper større rom til å påvirke enn det enkeltartister har.

Er det mer sosialt engasjement nå enn før i musikkbransjen?

– Jeg tror ikke det. Men det er flere flater nå enn før som brukes til å kommunisere med ­publikum. Sosiale medier skaper flere små offentligheter der fansen kommer i kontakt med artist­ene. Hvis du er fan av en artist assosierer du deg også med det du oppfatter at artisten står for. Vi kobler oss emosjonelt på ting vi føler vi liker, og som vi føler er i tråd med våre egne verdier.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk